Familieturen i særklasse
Masse «smør» på Smørheia
«Sprekere sammen med Jostein og Arnfinn»
Grunnen til at Smørheia en gang fikk sitt navn – «Smørheia» – er trolig at dette er et skikkelig det vi kaller plussord. Riktignok er det temmelig skrint der oppe, et forblåst, åpent og myrete område med lite skog – men: Det var godt å jakte der! Særlig skogsfugl, storfugl, dvs. orrfugl og tiur (tere, som vi sa) og røy. En kunne dessuten sette opp snarer eller «fuglestokk» (der en trestokk plutselig faller ned), drive med spilljakt, dvs. skyte fuglene på ettervinteren når de var i spill på myrene eller satt i tretoppene (toppjakt).
Det var lite begrensning på slikt i tidligere tid – særlig fordi det var så masse fugl. Sverre Eikestøl, f. 1896, beskrev det slik til undertegnede: «På Smørrheia va der ein hærskare a foggel».
Fornemmelse av høyfjell
En annen som var oppvokst like sør for denne heia, var Harald Tofte, f. 1906. Han uttrykte sin forundring over at stedet ble så populært på slutten av 1960-tallet, da halve Søgne skulle opp der for å gå på ski: «De æ et merrakkel at Smørrheia æ kommen så i vyringa».
En får litt fornemmelse av høyfjell når en er oppe på Smørheia. Snøen kommer tidligere enn nede på slettelandet og ligger mye lenger. Toppen er på hele 242 meter, og det er jo veldig høyt til å være i Søgne. Området nær toppen er bart, fint å renne der, og det kan lages slake bakker, bratte bakker eller hoppbakker, for ikke å snakke om når det er skare – da kan du drive med utfor og slalåm hvor det skal være. Dessuten er det en fin og passe lang skitur opp fra Tofte, en kan bare følge ei løype i traktorveien.
Skigruppa i daværende Søgne idrettslag fulgte sterkt opp for drøye 50 år siden og arrangerte «Skisportens dag». Det blir fortalt at en gang på slutten av 1960-tallet var det hele 700 skiglade søgninger som møtte opp. Da var selvsagt parkeringsproblemene til å ta og føle på, men jordene hos Erling Skuggedal på nabogården Eikestøl ble brøytet for å avhjelpe situasjonen. Ellers var nettopp det et spørsmål som stadig dukket opp i Kommunestyret, dette med parkeringen der oppe. To utedoer ble satt opp av Søgne idrettslag vinteren 1970, vest av toppen, i ly under Trommeheia. På den tida ordnet de med oppgått løype videre til Årstøl og faktisk helt til Villeheia for de sprekeste. Ja, Smørheia var bygdas skieldorado til langt utpå 80-tallet. Skisøndagene, fellesarrangementene mellom skiidretten og Søgne menighet samlet mange hundre deltakere i alle aldre. Noen kan fortelle at de bestilte Klungland, drosjesjåføren med den svarte Mercedesen for å kunne være med på den store begivenheten som disse skisøndagene var!
Like fint
Nå har jo lysløypa i Lia for lengst overtatt som bygdas skiterreng, men som ski- og turområde er Smørheia stadig like fin. God utsikt er der også på toppen, i nordvest kan en skimte det som trolig er Hekkfjell i Åseral, i vest Lyngdals-senderen og flere øyer og holmer langt der ute. Tormod Vallesverd og elever fra Søgne ungdomsskole satte opp ei gamme som fremdeles står, her er det grillmuligheter like ved – noe sør for øverste toppen. Gå ut dit!
Om skribentene:
Arnfinn Håverstad har vært pensjonist siden 2017. Fra 1990 arbeidet han med turstinettet i tidligere Søgne kommune, et arbeid som startet med prosjektene Linnåsløypa og Kvernhusløypa. Senere kom Tinntjønnløypa, Eidsveten, Fåmyra, Linnrgrøvan, Kapelløya, Åros strandsti og flere andre prosjekt. Har for tiden en deltidsstiliing i Repstad Eiendom AS med grønnstruktur og tilrettelegging av turstinettet i Kjellandsmarka og er sammen med andre pensjonister stadig engasjert i oppgradering og vedlikehold av turstier i bydelen.
Jostein Andreassen, f. 1949 er pensjonert lærer, lokalhistoriker, forfatter med mer. Han har blant annet skrevet tre bøker om turløyper i Søgne. Den siste kom i november 2022: «25 anbefalte turløyper i Søgne». Den kan fås kjøpt på Intersport på Tangvall.
Hvordan så komme til Smørheia? Jo, i den store rundkjøringen «Søgne vest», nær industriområdet og før Trysfjordbrua, der tar du av nordover på Eikestølveien. Noen bakker og svinger, så kommer du opp på en stor flate, der er gården Tofte. Kloss i traktorveien til Smørheia er det en parkeringsplass på sørsida av Eikestølveien.
Det er vel en snau kilometer opp til toppen av Smørheia på en god vei, men så, ved en fjellvegg på vestre side, går en nokså dårlig og ofte våt sti først oppover litt og så over noen lange slakt hellende myrer. Du krysser et steingjerde og ser toppen. Som sagt: Gå sørover til lavvoen. Umiddelbart skjønner du hvorfor dette i sin tid var og i høy grad ble brukt som et yndet skiterreng.
Men for all del også til fots! På en klar dag med litt svak nordvestlig vind, er det svært flott oppe på denne heia, på Smørheia! Kos deg med medbrakt niste, kaffe, kakao og smørbrød. Du har vel tatt med barn og barnebarn? Som familietur er Smørheia sterkt å anbefale! Husk at stien over myrene som regel er våt. Et tips: Husk å se etter steiner og lignende som et merke der du kom opp, så du finner stien lettere igjen når du skal ned.
