Turløypeeventyret kalt Kjellandsmarka
«Sprekere sammen med Jostein og Arnfinn»
Du har vel oppdaget turløypene i skogsområdet mellom Oftenes og Kjelland?
– Her er det virkelig et vell av muligheter!
Inngang fra sør
Inngangen til dette helt uvanlig store eventyret er fra sør. Kjør ut Leireveien retning Leiredale og Oftenes: Vis á vis veien inn til Ausvigheia tar du til høyre og kommer etter noen hundre meter til en svær parkeringsplass på høyre side. Her er tre store og illustrative kart over området. Sannelig, her skal du ikke gå deg vill. Og stinettet og rasteplasser utbedres fortløpende og bekostes av Repstad Eiendom. Her er Lørdagsgjengen fra Oftenes med sin leder Ole Johan Bueklev stadig og høyest til stede med sin dugnadsinnsats.
Solodden!
For et par år siden ble det dessuten laget en sti fra Uffertjønna og opp på Svarteheia. Jeg har tidligere fortalt i forskjellige fora om hvordan denne kom til og hvor populært det ble med alle «steintrollene» som ble plassert langs stien og oppe på toppen. Her er gapahuk, flere bord og griller. Det er ikke få barnefamilier som har benyttet seg av denne løypa, og du all verden hvor ungene fryder seg over både turen opp og ikke minst på flaten øverst. Men en seksårig gutt jeg hadde med, ble så ivrig da han oppdaget «troll» under brua over bekken at han like godt plumpet uti! På toppen er dessuten en nydelig utsikt over skjærgården. Svært nytt er faktisk gapahuk, grill og bord også nede på Solodden, et flatt fjellplatå i vannkanten på østsida av Uffertjønna. Her er det bare nydelig!
Stien går videre derfra ut i stinettet eller rett opp til Svartehei-toppen. Bemerk den interessante geologiske ganga i stikanten til høyre både før og etter Solodden. Dette er en stivnet og omformet lava, en drøy halvmeter høy og bare er fjerdeparten så gammel som det øvrige fjellet, 250 millioner år mot en milliard. Ganga har en noe annen farge enn det øvrige fjellet og strekker seg bortover cirka en meter over bakken. Steinalderfolk brukte den knallharde diabasen til økser etc. Dette er Norges svar på flint, som ikke fins naturlig i Norge.
Om skribentene:
Arnfinn Håverstad har vært pensjonist siden 2017. Fra 1990 arbeidet han med turstinettet i tidligere Søgne kommune, et arbeid som startet med prosjektene Linnåsløypa og Kvernhusløypa. Senere kom Tinntjønnløypa, Eidsveten, Fåmyra, Linnrgrøvan, Kapelløya, Åros strandsti og flere andre prosjekt. Han har for tiden en deltidsstilling i Repstad Eiendom AS med grønnstruktur og tilrettelegging av turstinettet i Kjellandsmarka. Han er sammen med flere andre pensjonister stadig engasjert i oppgradering og vedlikehold av turstier i bygda.
Jostein Andreassen, f. 1949 er pensjonert lærer, lokalhistoriker, forfatter med mer. Han har blant annet skrevet tre bøker om turløyper i Søgne. Den siste kom i november 2022: «25 anbefalte turløyper i Søgne». Den kan fås kjøpt på Intersport på Tangvall.
To-tre ord om botanikken langs løypene
I Uffertjønna blomstrer nå cirka 1. juli vannliljer, hvit nøkkerose. Nydelig! Den gule utgaven er fåtallig på sørsida. Langs stien dukker nå opp en 20-30 cm høy blomst med hvitt eller rødlilla aks – det er flekkmarihånd (bladene er svartflekkete). Det er en orkidé, ikke plukk den, den er finest der den står. Ellers kommer nå i mangfold en gul liten lilje, rome, langs stien. Den er litt giftig som liljer flest, og om sauer spiser noe mye av den, så får de alveldsyke. Ørene «visner», og de får sår i hodet. Sauene må da tas inn i skygge i fjøset, ellers dør de. Giften virker sammen med sollys. Ellers: En liten busk med røde bær som snart blir svarte, heter trollhegg. Den er vanlig å se langs stien og kalles også brakall. Guttene før flettet av barken på disse og solgte den til apotekene, de på sin side solgte dette videre som avføringsmiddel.
Hva med stiunderlaget?
Så velg og vrak av løyper! Studér kartene som fins i alle stikryss. Av dem kan du til og med finne ut hva slags underlag du foretrekker å bevege deg i – grus (for evnt. rullestoler) eller preparert sti om du vil gå tørrskodd eller om du bare foretrekker en ganske alminnelig skogssti. Mange turforslag fra tre km til 10 km er illustrert med kart. Hvert år arrangeres her det populære løpet «Kjellandsmarka rundt». Det fins altså nå hele tre gapahuker i området, alle gitt av Søgne og Greipstad Sparebank.
Eplehaven Steinva
Helt i nord, kloss før gamle E39, er den interessante Eplehaven Steinva. Du kan gå ned fra stien på østsida av Kjellandsvannet, nær munningen, ta til høyre (skilt). En annen nedgang er til høyre rett før brua over den tidligere hovedveien. Haven er en viktig del av området, der fortelles det om dens historie og hva som er gjort av arbeid nå i ettertid. For 70 år lå Steinva brakk før den nå ble restaurert.
Dette var Otto Kjelland (1871-1954) sin berømte eplehave. Her ble altså for kort tid siden 100 trær fjernet, ledet av vår mange års turløypegeneral Arnfinn Håverstad sammen med pensjonistgjengen. Nye frukttrær ble plantet, det ble satt opp fuglemater og stier satt i stand. Videre kom så gapahuk og redskapsbod. Klippere og utstyr ble kjøpt inn, og det ble etablert en venneforening. Denne vedlikeholder hagen. Kjøp av grunn og opparbeidelse sto Repstad Eiendom for. Kristiansand kommune bekostet klippere og annet utstyr. Det var Tangen videregående skole som satte opp redskapsbua. Her kan du slå deg til en stund! Og vil du gjenta haveopplevelsen, går det an å gå inn fra nord, like vest for Lunde skole, fra gamle Riksvei 40 – den som nå heter Loneveien (uten –h-en). Parkér da langs denne veien før Kjellandsbrua. Gå forbi bebyggelsen – noen få hus og gårdsbruk – opp grusveien til venstre, til brua over gamle E39, deretter ned til venstre og vips! Dermed er du midt i eventyret.
Takk!
Ja, slik kunne vi fortsette og fortsette. Anlegget er stort og flott, og for å beskrive det, har jeg som du ser, tatt godt i. Ikke uten grunn – det er en formidabel innsats som er gjort. For vis meg den kommunen som har noe tilsvarende! Repstad Eiendom ved daglig leder Ole Johan Bueklev, Søgne og Greipstad Sparebank ved administrerende banksjef Vidar Skaaland og Leder for forretningsutvikling, IKT- og Marked Lene Apland samt og ikke minst tilrettelegger og turløypeentusiast Arnfinn Håverstad fortjener honnør og takk for denne innbydende turløypemuligheten! En annen entusiast, Floke Bredland med venner har tidligere ryddet og merket en god del av stiene. Tidligere miljøvernleder Helge Reisvold startet det hele for rundt 25 år siden ved å sette ut en del naturposter ved Kjellandsvannet.
Dermed gjenstår det bare å si: GOD TUR!
