Herlige Helleviga – Romsviga,
høstferie med nytt turforslag
«Sprekere sammen med Jostein og Arnfinn»
Er du en av de heldige som nokså jevnlig tar en tur i Helleviga- og Romsviga-området? Folk fra sentrale deler av bygda har vært alt for trege til å oppdage dette flotte stedet. Det ligger liksom for langt mot øst. Men spør om Vågsbygd-folk digger det!
Her er et vell av gode gruslagte veier og stier på kryss og tvers. Både ved inngangen til Helleviga og ved veien ned til Romsviga er det satt opp store karttavler.
Her er et forslag til tur:
Sett fra deg bilen på parkeringsplassen rett ved Donevannet. Dette er midtveis mellom nedkjørselen til Helleviga (skilt) og ventebua. Den er nokså original – egentlig styrehuset til Flekkerøy-skøyta «Flukt». Men den måtte repareres for noen år siden, heldigvis til nokså autentisk: Noen sprengte bua i lufta! Det var onklene til min far, fiskerne Hans og Andreas Lund i Vognsneset som satte den opp cirka 1955.
Ta veien ned til Helleviga, det vil si, gå vestover drøye 50 meter. Du kommer til en stor parkeringsplass. Ta til venstre og bestem deg for gangruta videre ut fra det store kartet. Gå utover. Ta til høyre i første kryss. Følg veien helt ut til Donestranda – en praktfull lagune med sand i bunnen mellom renvaskede fjell. Dette er min yndlings-badeplass, her ligger jeg på ryggen og padler med hendene og roer ned. Toalett fins, og tidligere har du passert en gapahuk der du kan overnatte med barna.
Følg veien tilbake. I bunnen av den første bakken tar du til høyre ut på jordet. Her kan du klatre i et svært tauarrangement, ypperlig også for barnefamilier. Gå bort til våningshuset: I sommerhalvåret selger de vafler, is og kaffe der på søndagen fra klokken 11, men dette er i høy grad tilfelle også hele året i Romsviga, søndag fra klokken 11 – 16. Ros til Torunn med flere som holder på!
Gå forbi doen ved brygga og merk deg stranda for rullestolbrukere. Gå videre der langs stranda og svaberget. Derfra kan du følge en sti over til Romsviga, idyllisk i sjø og stille, ofte rett i sjøkanten. På skrenter er det stakittgjerde. Siden går du forbi noen hytter og kommer inn i et vakkert skogsterreng. Legg merke til en bautastein på høyre side, rett ved stien. I 1984 fikk jeg eieren i Romsviga, Olav Romsvik, til å rense den for lav og annet. Det stod 1866 på den og noen bokstaver som vi ikke kunne være sikre på. Etter tradisjonen er en hollender gravlagt her, han skal ha dødd om bord på et skip som kom inn.
Du må endelig ta deg en tur ned til husene i Romsviga, en skikkelig kystgård. Den er offentlig. Se på den nybygde robåten, navnet «Klink», les informasjon på veggen til sjøbua!
I uthuset hadde den gode fortelleren Hans Jørgen Romsvik i sin tid dør- og vindufabrikk, tro det eller ei, for dette var lenge før veien kom i 1955! Sønnen Olav Romsvik fortalte at da han var gutt i 1920-30-årene, var det hans jobb å lukke av stemmen til elektrisitetsverket. Vannet kom fra Donevannet, veien har nå helt forandret terrenget ved den gamle munningen og demningen. Olav hadde beregnet gangfarten hjem igjen, fortalte han, slik at lyset gikk av akkurat idet han hadde lagt seg under dyna!
«Årets friluftsområde»
Som sagt – det går fram av de store kartene i området at det er et vell av stier her. Ellers anbefales en tur opp på heia, med nydelig utsikt og ei svær gravrøys på toppen lenger inne - den er ombygd til en losvarde for beskyttelse for alle vinder. Husk på at dette var før alle furuene kom opp, og du kunne se ut over havet derfra!
På fjellet vis á vis våningshuset i Helleviga er det satt opp et skilt. På det står: «Årets friluftsområde. Helleviga i Søgne er kåret til årets friluftsområde i 1999, blant områder som er sikret til friluftsliv. Tema for kåringen var barn og friluftsliv. Kåringen er arrangert av Direktoratet for naturforvaltning og Friluftsområdenes landsforbund.»
Morsomt er det også at det står ennå 7-8 «bli kjent-tavler» rundt om i området . De ble satt opp i 1981 av undertegnede og Einar Øslebye. Teksten er min, den gjelder historie, livet i fjæra, dyr og planter i Helleviga.
Midt-Agder Friluftsråd har nå forresten merket en sti fra Paradisbukta lenger vest langs svabergene og helt fram til Romsviga. Den skal snart også skiltes.
Om du vil lese mer om Helleviga, Romsviga og dette området, så fins det en god del på nettet. Ellers står det masse i de tre turløypebøkene mine, men de to første er utsolgt og lånes på biblioteket .