- Vi har gjort alle grep vi kan
Nye Veiers prosjekt E39 fra Kristiansand vest til Mandal øst pågår for fullt, og totalentreprenør AF sammen med underentreprenør Kruse Smith har nå startet forberedelsene til å bygge brokonstruksjoner for kryssing over drikkevannskilden Rossevann i Songdalen. Allerede da veien var under planlegging og det ble klart at det skulle bygges bro over drikkevannskilden, ble det satt strenge krav for å unngå forurensning av Rossevann.
- Detaljreguleringsplanen legger sterke føringer for å ivareta drikkevannskilden både i anleggperioden og når broa står ferdig, og vi vil gjerne vise hvordan vi ivaretar dette både før, under og etter anleggsarbeidet, sier rådgiver ytre miljø i Nye Veier Magnus Thomassen når veibyggerne onsdag har invitert pressen til anleggsområdet ved Rossevann.
Pionerprosjekt innen miljø
- Vi skal bygge etter det som kaller ILM-metoden (Incremental Launching Method) eller fremskyvningsmetoden på norsk. Dette innebærer at det ikke støpes noe over vannet. Vi bygger en liten fabrikk inne på land på vestsiden av Rossevann. Her støper vi ferdige elementer i 30 meters lengder. Elementene blir så skjøvet ut over vannet en etter en, sier prosjektleder i Kruse Smith, Asbjørn Stålesen.
Han forklarer at med denne metoden vil eventuelt søl av sement eller betong skje inne på land hvor entreprenøren lett kan kontrollere og ta hånd om dette. De ferdig tørkede elementene som skyves ut over Rossevann vil ikke forurense vannet under. Ferdigstillingen som skjer etter at elementene er på plass, vil utelukkende skje oppe på broa og skal ikke medføre søl ned i drikkevannet.
Hele brokonstruksjonen måler 160 meter i lengde og midtspennet over vannet vil være på 60 meter og ligge rundt 24 meter over vannspeilet.
I følge Stålesen er det to ganger tidligere bygget broer etter denne metoden i Norge, men dette er første gang miljøhensyn har ført til valget av denne byggemetoden.
- Vi har gjort alle grep vi kan her. I andre land benyttes gjerne metoden når det skal bygges over eksisterende motorveier eller jernbane. Det har også skjedd her i Norge ved en anledning da det ble bygget bro over jernbanen på Bryne. Broa vi skal bygge på Monan går over elva og over trafikkert vei. Den skal vi bygge på samme måte tilføyer han.
Guro Kristiansen (til venstre i bildet) er HMS-ansvarlig i AF Gruppen og forklarer om de øvrige sikringstiltakene som er lagt ned i terrenger for å hindre forurensning og kontrollere at vannet er rent.
- Lagring og fylling av drivstoff og andre kjemikalier foregår i betryggende avstand fra vannet. Vi legger veier og overflater slik at avrenning ikke skjer ned mot Rossevann, men vender bort fra vannet. Skulle det likevel komme uønskede ting i vannet, har vi flere barrièrer for å fange opp dette, sier Kristiansen og viser lenser og siltgardin som er plassert ute i vannet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Bortenfor barrièrene ligger en bøye med måleutstyr som sjekker kontinuerlig at ikke partikler kommer ut i drikkevannet. (Foto: Jon Aamodt).
- Det ligger mye planlegging bak alle sikringstiltak, og så langt har heldigvis alt fungert uten uhell, sier Kristiansen.
Støping etter ferien
I terrenger øst og vest for Rossevann er anleggsmaskiner i kontinuerlig arbeid med ny veitrasé. På vestsiden er tomta til brofabrikken nesten ferdig planert, og nede ved vannet foregår fjellavretting og støperarbeid. Etter sommerferien starter arbeidet med brofundamenter og søyler, og i desember begynner arbeidet med broelementene som skal skyves ut over vannet. I løpet av våren 2020 vil broforbindelsen være ferdig,, og overvann og eventuelt søl som da kommer på broa skal ikke kunne renne ned i Rossevann, men vil bli ledet til land og inn i overvannsystemet.
Bildet under: Her støpes fjellavretting som blir underlaget for fundamenter og søyler som skal holde oppe broa over Rossevann. (Foto: Jon Aamodt).
På betongelementene i forkant skal det i byggeperioden plasseres en stor kran med rekkevidde til å dekke hele brokonstruksjonen. Øverst i bildet arbeides med den nye veien på østsiden av vannet. (Foto: Jon Aamodt)
Til venstre i bildet er terrenget planert omtrent i den høyde den nye veier vil komme. Forsenkningen til høyre skal benyttes til fabrikken som støper elementene som skyves ut over Rossevann. Deretter fjernes fabrikken og terrenget fylles opp til samme nivå som ved siden, og blir til østgående kjørebane på ny E39. (Foto: Jon Aamodt)