Tørrskodd på ny E39-bro over Rossevann

Som de første utenom ansatte på anlegget, fikk N247 torsdag være med på kryssing av Rossevann både oppå og inni den nye broa som bygges som en del av ny firefelts motorvei fra Kristiansand til Mandal. Da vi besøkte samme anlegg tidlig i juli 2019, var grunnarbeidene på plassen så vidt i gang, og forberedelser til bygging av fabrikken hvor de 30 meter lange broelementene skulle støpes på vestsiden av vannet, var på et tidlig stadium.

I februar 2020 startet arbeidet med de første brosegmentene som skulle skyves ut over vannet. Første oktober er både øst- og vestgående bro landet på østsiden av Rossevann, den røde «nesen» er demontert og flyttet til Monan, og det er nå mulig å ta seg tørrskodd over vannet på de to broene.

- Blir en 24 meter bred bro

- I dag ser du to 160 meter lange broer (bildet t.v.), men de skal forbindes og åpningen i midten skal tettes igjen. Ferdig blir det en 24 meter bred bro som krysser over Rossevann, sier prosjektleder for konstruksjoner i AF Gruppen, Frederik Spang til N247.

Som tidligere omtalt er broen bygget etter det som kalles Incremental Launching Method (ILM). All støping foregår da på land noe som hindrer forurensning ned i drikkevannskilden. Også ved det resterende arbeidet vil det bli tatt hensyn til at det ikke skal komme forurensning ned i vannet. Når mellomrommet mellom de to broene skal tettes, legges først ferdige elementer på plass før det støpes oppå disse. Tilsvarende forhold blir ivaretatt ved ferdigstilling av broens ytterkanter.

Mellom to tunneler

I retning mot øst fra broa ligger en ferdig preparert loddrett fjellvegg.

- Bak den arbeides det fra andre siden ved Mjåvann med en 900 meter lang tunnel. Ser vi mot vest, bak det store «berget» av masse (bildet), skimter vi så vidt åpningen på en ny 600 meter lang tunnel. I begge disse er det nå godt driv, forteller Pauline Frydenlund som har kommunikasjons- og samfunnsansvar for AF Gruppen på denne kontrakten med Nye Veier AS.

På innsiden

- Her er det som å gå i en lang tunell, sier Frydenlund når vi krysser Rossevann på innsiden av broa som skal ta seg av østgående trafikk.

- Innsiden inneholder viktig infrastruktur som er en del av broprosjektet. Alt overvann fra broa samles og føres i rør inn til land. Egne rør fører vann fra tunellen øst for broa slik at dette ikke skal renne ned i drikkevannskilden. Her finnes også rørgater til annen infrastruktur og rør for oppspenning av broa. Når kablene inne rørene er spent opp, blir rørene spylt for å fjerne forurensning før betong sprøytes inn, forklarer Spang om prosessen som er viktig for stabilisering av broa.

- Kjørbar rundt juletider

- Fabrikken hvor vi støpte brosegmentene ble fjernet i august. Nå rives betongfundamentene til denne (bildet t.v.), det skal støpes ferdig i endene av broa og det skal fylles opp med masse. Vest for broa ligger et helt «berg». Noe av dette bruker vi til å fylle opp på denne siden, resten transporteres til østsiden når vi kan kjøre over broa, sier Ole Grindhagen, prosjektleder i entreprenørselskapet Kruse Smith AS.

- Det betyr at vi kan begynne å benytte broa til transport i løpet av året, sier Spang.

- Men det er bare til intern trafikk, supplerer Frydenlund raskt.

- Her er det som å gå i en tunnel, sier Pauline Frydenlund inne i den 160 meter lange broa. Frydenlund i midten sammen med Frederik Spang og Ole Grindhagen. (Foto: Jon Aamodt).

Bildet under: - Samtidig som vi bygger broen, gjør vi også ferdig arbeidet med terrenget rundt og under. Skråningene på østsiden er allerede planert og igjensådd, sier Frederik Spang. (Foto: Jon Aamodt).