– Når du har klart en ting, vil du gjerne strekke deg lengre

6. juli starter en eventyrlig reise og et ultraløp for Mari Melsom Kristensen fra Søgne og Hilde Johansen fra Hønefoss. Melsom har mange ultraløp bak seg, og blant andre løp hun Svalandsgubben i Birkenes sist høst ikke én gang, men åtte ganger på to døgn.

Her kan du følge Søgne-jenta på turen fra Oslo til Bergen. (Team nummer 2).

Fra Oslo til Bergen skal de to sammen med rundt andre 15 lag legge bak seg en distanse på 495 kilometer i «ett strekk» løpende og gående. Alle skal innom åtte sjekkpunkt med tidsfrister på reisen over fjellet. Melsom Kristensen har et litt ambivalent forhold til løpet som har 18.000 høydemeter.

– Jeg gruer meg noe, men det blir godt å komme i gang. Jeg har kontroll på kroppen min frem til rundt 205 kilometers løp, men dette løpet er mye mer en dobbelt så langt, så jeg er spent, sier hun videre.

Én enkelt etappe

Arrangøren, Mona Kjeldsberg og mannen Einaer Iversen skriver på arrangementssiden at hoveddistansen er en lagkonkurranse, som gjennomføres som én enkelt etappe fra Oslo til Bergen, uten pålagte pauser.

– Det er opp til laget å bestemme når og hvor de vil hvile eller sove, gitt at reglene for løpet overholdes. Laget kan bare motta support fra arrangøren, privat support er ikke tillatt med unntak av ett sted langs ruta hvor det er lov å kjøpe is, skriver de.

– Vi har lov til å ha med en bag på 47 liter som arrangøren flytter til hvert sjekkpunkt før ankomst. Der kan vi ha klær, ekstra sko og det vi mener er fornuftig å ha med på en langtur. Løypen er satt på en tracker, og langt fra alle steder er det stier og veier. Videre har vi en rumpetaske og en sekk med oss ute. I tillegg til klær og andre nødvendige saker har vi en vindpose som vi kan legge oss i om det blir behov for det, sier hun videre.

Dette er jo ekstremt?

– De fleste av oss er slik at har du klart en ting, har du lyst til å strekke deg lengre. Det blir spennende. Vi har begge som et klart mål om å fullføre, og reglene er slik at vi kan fortsette, men da på eget ansvar, dersom en av oss må bryte. Derfor vil vi gjennomføre, men har ingen tanker om å vinne. Vi vil legge oss bak etter startene, men prøve å komme først til sjekkpunktene. Da får vi nemlig best forpleining, sier hun lattermildt.

Hun legger også til at hun ikke er sterk i bena og det blir mindre løping en gåing.

– Jeg er mye sterkere i hodet enn det beina er, så gjennom skal vi. Været er heller ikke noe å bry seg om. Det er bare å kle seg om fjellet skulle slå til med uvær, fortsetter hun.

I følge ultraløperen er belastningen for bena så stor at de skoene som hun skal bruke over fjellet er to nummer større en de hun vanligvis bruker.

– Bena hovner opp på grunn av belastningen og det sier jo litt om hva dette blir, avslutter hun.