Ny renteheving
Norges Banks komité for pengepolitikk og finansiell stabilitet besluttet på møtet 20. september å sette styringsrenten opp fra 4,0 til 4,25 prosent.
- Hvorvidt det blir nødvendig å heve renten videre, vil avhenge av den økonomiske utviklingen. Trolig setter vi styringsrenten opp en gang til, mest sannsynlig i desember, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache i pressemeldingen.
Prisveksten er høy og klart over målet på 2 prosent. Vedvarende høy prisvekst har store kostnader for samfunnet. Komiteen mener det er behov for en noe høyere rente for å få prisveksten ned til målet innen rimelig tid.
Veksten i norsk økonomi har avtatt, men arbeidsmarkedet er fortsatt stramt. Bedriftenes kostnader har økt mye de siste årene, og det er utsikter til at lønnskostnadene vil øke mer enn tidligere anslått. Det vil bidra til å holde prisveksten oppe fremover. Jo lenger prisveksten holder seg oppe, desto større er faren for at den biter seg fast. Da kan det bli mer kostbart å få prisveksten ned igjen senere. På den annen side er renten satt opp mye på kort tid, og pengepolitikken virker nå innstrammende på økonomien. Komiteen ønsker ikke å sette opp renten mer enn det som er nødvendig for å få bukt med den høye prisveksten.
Prognosen for styringsrenten er litt oppjustert fra Pengepolitisk rapport 2/23 og indikerer en styringsrente som blir liggende rundt 4,5 prosent gjennom neste år.
- Trolig vil det være behov for å holde renten oppe en god stund fremover, sier sentralbanksjef Ida Wolden Bache.
Det er usikkerhet om den økonomiske utviklingen og hvor innstrammende renten nå virker. Dersom presset i økonomien vedvarer eller kronen blir svakere enn anslått, kan prisveksten holde seg høy lenger enn vi nå ser for oss. Da er vi beredt til å heve renten mer enn det vi nå anslår. Dersom vi får en kraftigere oppbremsing i norsk økonomi eller inflasjonen faller raskere, kan renten bli lavere enn vi nå ser for oss.
