Magne Haugland med ny bok om dramatisk krigshistorie

Lokal besluttsomhet og heltemot fra 2. verdenskrig er nok en gang samlet mellom to permer av Magne Haugland.

«Telegrafisten tok av seg hodetelefonen og reiste seg langsomt opp i det han snudde seg og tok et par skritt bakover omtrent midt mellom soldatene. Samtidig som han gjorde dette, tok han seg til baken og hadde plutselig en kniv i hånden – en av disse vanlige moderne tolleknivene som de fleste nordmenn bruker på jakt og til sport – og kjørte – stakk – den med begge hendene inn i strupen på seg.»

Slik forklarte SS-Sturmmann Heinrich O. W. Willführ hva som skjedde på Rudjordsheia 12. august 1943 i et avhør i 1946. Den dramtatiske historien omhandler Linge-telegrafist Fredrik Aaros fra Søgne, som tok sitt eget liv under sending i Lyngdal 12.8.1943 for ikke å bli torturert av Gestapo.

Fredrik Aaros er hovedpersonen i Magne Hauglands nye bok, «Dø, om så det gjelder!», som gis ut 15. april. Dokumentarboken forteller et dramatisk stykke sørlandsk krigshistorie. I boka følger vi motstandsmannen Johan Fredrik Aaros fra Søgne, som dro til England i 1940 for å slåss mot Nazi-Tyskland. I Storbritannia ble han med i den norske hæren og i marinen, og senere gikk han inn i det sagnomsuste Kompani Linge.

Under oppdrag for britiske SOE, opererte han som radiotelegrafist i Ålesund og i Lister-distriktet i 1942-43. Den 12. august 1943 ble han under sending omringet av tyske soldater på Rudjordsheia i Lyngdal, og tok sitt eget liv for ikke å røpe det motstandsnettverket han var en del av. I boka avdekkes detaljene om hva som skjedde denne skjebnesvangre dagen og den redselsfulle opprullingen til Gestapo.

Også Odd Starheim, Tor Hugo van der Hagen, Johan Vegge, Pål Eiken - med flere - blir også grundig omtalt i flere kapitler.

Vi er på Øysteinsås i Kvås. Forfatter Magne Haugland forteller entusiastisk om de modige karene fra 2. verdenskrig. En halv times spasertur inn på Rudjordsheia herfra finner man hytten hvor Aaros og van der Hagen opererte senderen fra, og hvor Aaros tok livet sitt 12. august 1943. Mellom store bjørketrær spaserer Haugland opp mot et rødt hus på Øysteinsland. Under krigen foregikk blant annet våpenopplæring i dette huset. Det var også skjulested for noen av de 40 soldatene etter den mislykkede operasjonen «Carhampton» - og det huset de to Linge-karene Aaros og van der Hagen.

- For meg som har lest og skrevet om disse karene i mange måneder, er det rart på være på steder jeg har lest om i rapporter. Jeg intervjuet også Van der Hagen før han døde, og han fortalte om det som skjedde her, forteller Haugland.

- Intervjuet med van der Hagen var en stor opplevelse. Van der Hagen lærte opp folk i våpen og sprengning blant annet her på Øysteinsland. Aaros og van der Hagen bodde her noen uker våren 1943. Van der Hagen lærer Aaros å kjenne som en beskjeden, men aktiv mann - og en utmerket telegrafist. Van der Hagen kjente distriktet, og sørget for at folk i Farsund og på Lista foret dem med etterretningsstoff.

Haugland forteller også om Ole Vegge og sønnen Johan Vegge på Rudjord i Kvås, som sa at de to kunne benytte hytta på Rudjordsheia. Han fremhever også Isak Øysteinsland og kona, som gav mat til Aaros og van der Hagen da de bodde på Øysteinsland.

- Gamle lensmann Torgeir Foss ble liggende i skjul på Øysteinsland noen uker i juli 1943. Han har fortalt at han en gang spurte Aaros hvorfor han slipte så mye på tollekniven sin. Han svarte at den måtte være skarp hvis han ble tatt av tyskerne, forteller Haugland.

Forfatteren understreker at han er fascinert av Aaros og hans besluttsomhet og heltemot.

- Aaros dro tidlig til England, bare en måned etter at krigen startet i 1940. Han var blant de 500 første nordmennene som gikk inn i den norske hæren i Dumfries. Aaros var med på raid i Øksfjord med jageren "Mansfield". Han dro senere til Ålesund med en shetlandskøyte for å lære opp folk. Og var med på skøyta «Olaf» som ble angrepet utenfor Egersund. Aaros reddet såvidt livet da skøyta ble angrepet av et tysk jagerfly. Og han var med på den mislykkede operasjon «Carhampton» ved Flekkefjord, forteller Haugland om Aaros, og fortsetter:

- Videre var han telegrafist på Rudjordsheia. Samme dagen de skal reise derfra – ja, tenk at marginene var så små, tok han livet sitt da han ble omringet av tyske soldater.

Under 40 års-markeringen av hendelsen forteller Haugland at redaktør Johannes Seland sa det så fint i minnetalen:

- «I kampen for Norge opplevde Aaros fra mai 1940 drama så og si fra dag til dag, helt til teppet gikk ned.» Det kan jeg også skrive under på, bekrefter Haugland.

Tidligere har Magne Haugland skrevet bøkene «I natt gjelder det!» og «På gjensyn!». Boken «Dø, om så det gjelder!» blir hans tredje bok.

- Jeg skriver for at historien ikke skal gå i glemmeboka. Det er nesten ingen veteraner igjen, og ting forsvinner hvis det ikke blir dokumentert og tatt vare på.

Haugland har jobbet intensivt med boken i nokså nøyaktig et år.

- Bakgrunnen for at jeg begynte på boken var 75 års-markeringen for hendelsen i fjor. Komiteen spurte da om jeg kunne lage et hefte på omlag 60 sider om Aaros. Det sa jeg ja til. Da kom jeg over mye nytt stoff i det britiske National Archives. Og på grunn av det store stoffomfanget, rakk jeg ikke å bli ferdig med boken sist høst, forteller forfatteren.

Underveis har han tatt permisjon fra jobb for å få boken på over 300 sider ferdig.

Noe det vanskeligste å skrive var å skrive og prøve og formidle torturen folk fra Farsund, Flekkefjord, Lyngdal og Eiken ble utsatt for. Et par kapitler inneholder sterke skildringer. Og det er sterkt det som skjer med Aaros - at han ofrer sitt liv for at andre skal leve videre. Han visste at hvis han ble tatt, ville han bli torturert til å oppgi steder, kontakter og venner, sier Haugland.

Han forteller at Tor Hugo van der Hagen klarte å smette unna, som en røyskatt, den skjebnesvangre dagen i august 1943.

- Jeg har støvsugd alle bitene av historien, som jeg siden har satt i kronologisk rekkefølge, sier Magne Haugland om arbeidet foran den ferdige boken.

Forfatteren venter boken sin fra bokbinderiet 10. april.

- Det er som å gå gravid i 12 måneder. Jeg tror ikke vi mannfolk kan komme nærmere en fødsel enn det å føde ei bok. Fødselen skjer når boken trykkes på Birkenes hos forlaget, dog halvparten av den skjer når boken blir innbundet i Danmark, smiler han, og fortsetter:

- Jeg vet ikke helt hvordan barnet ser ut. Boken har omkring 350 sider og inneholder 130 bilder - og jeg håper de blir bra gjengitt. Det blir spennende å se babyen som jeg har satt til verden. Siden skal boken konfirmeres når Lister og andre anmeldere skal si noe om boken. Det er alltid litt spennende.

Han slår fast at han har gjort sitt for å sikre dokumentasjonen på stoffet i boken, og er opptatt av å gjengi historien så korrekt som mulig. Boken inneholder mange hundre kildehenvisninger.

- Jeg har snakket med folk og funnet mye på Arkivet, Hjemmefrontmuseet og på National Archives i London. Her har jeg støvsugd alle bitene av historien, som jeg siden har satt i kronologisk rekkefølge. Alle disse bruddstykkene har jeg puslet sammen til en bok som er en spennende del av vår historie, sier Haugland, og forteller at han også er opptatt av å formidle denne historien videre til skoleelever og andre i regionen.

- Det er noe kontroversielt med boken min. Jeg kaller angivere og nazister ved navn og bilde i boken min, sier forfatteren.

- Jeg har prøvekjørt manuset på noen få. De slår fast at man ikke trenger å kjøpe kriminalstoff i påsken, og beskriver boken som nervepirrende, ekte og spennende, sier Haugland.

- Man kan si at det begynte som en hobby å skrive krigshistorie. Når man skriver en hel bok, er det kanskje blitt mer enn en hobby. Jeg finner stadig ut spennende, nye ting ved å forske på dette.

Haugland påpeker at minnesteinen til Fredrik Aaros - inne på Rudjordsheia - var dekket av mose frem til 1983. Da var journalisten Kåre Svendsen fra Farsunds Avis med opp på heia, og avdekket steinen under mosen.

- Tenk at historien nærmest var glemt i 40 år. 15. april lanseres boken. Denne kvelden vises også en film fra minnemarkeringene, laget av Olav Vegge og Tor Arild Hopland. Film fra teaterstykket av Austad teatergruppe - Siste telegram fra Rudjordsheia - vises også. Det er også et tidsvitne igjen, som kommer. Og det blir musikkinnslag av Mardon og Bjørg Åvitsland, som også spilte på 40 års-markeringen, forteller Haugland, og avrunder:

- Det kom 600 mennesker på minnemarkeringen på Rudjord i august i fjor. Og jeg håper plassene i kulturhuset blir fylt opp ved boklanseringen. Det blir et omfattende program jeg håper vil interessere mange, avslutter Haugland.

Sist oppdatert 07.04.2019 klokken 20:05 av Nicolai Prebensen

Fredrik Aaros er hovedpersonen i Magne Hauglands nye bok. Foto fra boka «Dø, om så det gjelder!» (Foto: Privat)

– Jeg har støvsugd alle bitene av historien, som jeg siden har satt i kronologisk rekkefølge, sier Magne Haugland om arbeidet foran den ferdige boken. (Foto: Cecilie Nilsen, Lister 24)