Søgne vgs. har økonomiske utfordringer: – Har iverksatt tiltak
Søgne videregående skole på Tangvall har et betydelig økonomisk merforbruk. Årsresultatet for 2024 endte med et samlet merforbruk på 3,7 millioner kroner.
I Agder er det kun Søgne vgs. og Lillesand vgs. som har merforbruk i 2024.
Den videregående skolen i Søgne rapporterer om store utfordringer knyttet til spesialundervisning og daglig drift, og det er allerede satt i gang tiltak for å møte utfordringene.
Av det totale merforbruket er omtrent 1,7 millioner kroner et underskudd videreført fra tidligere år. Det betyr at det reelle driftsunderskuddet for 2024 er på rundt 2 millioner kroner.
Store utfordringer innen spesialundervisning og drift
Bakgrunnen for merforbruket er sammensatt, ifølge årsmeldingen som skal behandles av fylkespolitikerne onsdag. Noe av underskuddet skyldes investeringer i nytt utstyr etter skolens flytting til nye lokaler på Tangvall i 2023.
Det er imidlertid den ordinære driften som fremstår som særlig utfordrende. Skolen trekker spesielt frem avdelingene for hverdagslivstrening og naturbruk, som har hatt ekstra høye driftskostnader.
Den viktigste årsaken til overforbruket er likevel de økende behovene for spesialundervisning og skadeavvergende tiltak, ifølge utdanningsavdelingen i fylkeskommunen. Skolens ledelse er kjent med situasjonen og har iverksatt nødvendige tilpasninger.
N247 har forsøkt å få kontakt med fylkeskommunens skoleadministrasjon tirsdag formidag, men ingen der har besvart våre henvendelser.
I saksutredningen til fylkespolitikerne uttrykker rektor ved Søgne videregående skole, Anita Ingebrigtsen Fredriksen at hun er stolt over hvordan skolen har møtt det økende elevtallene, og mener det er positivt at skolen utvikles og har økte søkertall. Hun peker på skolens raske vekst og utvidelse med nye programområder som krevende, men også givende.
Hun understreker viktigheten av å utnytte de nye fasilitetene og teknologiene for å forbedre elevenes læringsopplevelse og trivsel.
–Mål om balanse på driften i 2025
Avdelingsleder vor administrasjonen ved Søgne videregående skole, Eirik Sødal Vole forklarer merforbruket med flere forhold.
– Skolen har gjort flere administrative investeringer i forbindelse med nye tilbud og klasser, som ikke har blitt fullt ut kompensert. I tillegg har vi over tid hatt en underfinansiering av tilbudet innen hverdagslivstrening, sier han.
Tilbudet innen hverdagslivstrening fikk økte rammer fom. skoleåret 2024/2025, og skolen har fått noe ekstra tildeling til dette formålet.
– Vi ser for oss å gå i balanse på drift i 2025. Det er målet, og det skal vi klare uten at det går ut over tilbudet til elevene, sier Vole.
Han peker på at skolen får flere elever og blir større, noe som kan gjøre driften mer effektiv og bidra til bedre og mer målrettet organisering av spesialundervisningen.
– Vi er på riktig vei, men det har vært krevende å etablere en ny skole med økende elevtall fordelt over tre år. Det har vært behov for ekstra bemanning, samt utgifter til engangsinvesteringer i f.eks. verktøy og nye lærebøker som vi ellers ikke har, sier han.
Han understreker at oppstarten har ført til et visst overforbruk, men at det nå jobbes målrettet med inndekning og effektivisering.
– Vi ser forskjeller i kostnader fra år til år, men med bedre tildeling fra 2025 og en større elevmasse som gir stordriftsfordeler, har vi tro på at vi vil klare å gå i null på driften fremover, forklarer Eirik Sødal Vole.
Elevrådet: – God innsats, men rom for forbedring
Elevrådet ved skolen gir ros til arbeidet med å styrke læringsmiljøet og øke elevmedvirkningen. De fremhever tiltak som «god morgen»-vakt og ansatte som hilser på elevene ved hovedinngangen som viktige grep for å skape et inkluderende miljø.
Samtidig understreker elevrådet behovet for at alle elever blir sett og hørt, spesielt i en skole som vokser så raskt.
Læringsmiljø og elevutvikling
Etter flyttingen til Tangvall har elevtallet ved Søgne videregående skole økt kraftig – fra 100 elever i 2023 til 400 i 2024.
Som N247 tidligere har skrevet, er det ventet at skolen vil ha rundt 520 elever etter sommerferien, noe som vil bety tilnærmet full kapasitet.
Til tross for veksten viser elevundersøkelser at trivselen fortsatt er høy, noe som tyder på et godt læringsmiljø. Samtidig viser årsmeldingen at det fortsatt er forbedringspotensial når det gjelder læringskultur, motivasjon og elevmedvirkning. Flere tiltak er igangsatt i 2024 for å møte disse utfordringene, men saksdokumentene skriver ikke hvilke tiltak det er snakk om.
Den kraftige veksten og omstillingen gjenspeiles også i de faglige resultatene. Karaktersnittet har sunket fra 4,61 i 2022 til 4,04 i 2024.
Også andelen elever som har bestått har gått ned – fra 93,9 prosent til 84 prosent. Det innebærer at 336 av 400 elever bestod undervisningen i 2024.
