Språkkafé på øya: - Det handler mye om å skape trivsel og glede

- Det handler om å spre trivsel og mye glede, og ikke minst om det å integrere. Viktige faktorer for oss voksne som driver Språkkafeen på Flekkerøy bedehus.

Fem land

Familiene Alvin og Margry Ingebretsen samt Reidun og Helge Norheim er fire viktige brikker i et team på rundt ti personer som startet opp Språkkafeen på Flekkerøy for tre og et halvt år siden.

De er alle medlemmer i Flekkerøy Bedehusforsamling, og det er i de lokalene i det hvite bygget ved rundkjøringen at kafeen har holdt hus annen hver mandag i disse årene.

I forkant av samlingen de hadde mandag kveld i forbindelse med at sommerferien er like om hjørnet, traff vi Alvin Ingebretsen ved hjemmet deres på Mæbø.

- Med årene har det kommet en del mennesker hit fra forskjellige kulturer. Enkelte har måtte rømt fra krig og fordervelse, noe vi her hjemme vel aldri helt kan ta inn over oss, eller verken minst fatte og forstå. Vi får jo all denne elendigheten vist på TV-skjermen eller gjennom annet medier året gjennom. Det er jo noen forferdelige scener man blir servert. Siden enkelte av dem har kommet til øya i de siste årene, ville vi gjøre noe med det. På Språkkafeen har vi besøk av folk fra blant annet Syria, Ukraina, Serbia, Gahna og Thailand. De eldste deltakerne er gjerne opp mot 50-60 år, sier Alvin.

Rundt 15

- I snitt har vi hatt med oss 15 av disse menneskene på Språkkafeen på mandagene. Her lærer vi de norsk så langt det rekker. Noen har vært i Norge noen år, og har lært en god del om både språket vårt og kulturen, mens for andre igjen er dette helt nytt. Så her handler det om integrering, det handler om å bli-kjent-med hverandre, og det å skape trivsel og glede, sier Alvin som er veldig engasjert i jobben han og de andre i teamet har påtatt seg som pensjonister.

Apropos språk og annen lærling. Både Alvin og kona Margry har en lang karriere bak seg inne skoleverket, så «elevene» ved Språkkafeen er i veldig trygge hender.

Tilfeldig

Hvorfor og hvordan Språkkafeen i bunn og grunn skulle oppstå og samtidig få se dagens lys den gang de åpnet dørene til bedehuset, handler om at Reidun Norheim var tilfeldigvis nede ved bussterminalen ved rundkjøringen, da hun like tilfeldig møtte på ei dame som var helt fremmed for henne.

- Hun nikket, smilte og sa hei. Siden jeg skulle mot Skålevig og hun samme vei, tok vi like godt følge. Vel fremme ved huset de bodde i, ble jeg buden inn på kaffe. Etter dette tilfeldige møtet, ble det til at vi vekslet om å gå til hverandre, og litt sånn videre kom det flere inn i i bildet. Det ble kort og greit bygget et vennskap, og siden har det jo vokst litt på øya, sier Reidun med et varmt smil mot alle de fremmøtte som storkoste seg i den innbydende og flott hagen til familien Ingebretsen på Mæbø.

Her ble det servert pizza og is, kaffe og brus. Så var det selvfølgelig lagt opp til aktiviteter, hvor vinnere skulle både kåres og premieres.

- Lærer en god del

N247 traff Buppha fra Thailand mens hun koste seg med et stykke pizza.

- Jeg har vært med på Språkkafeen ei god stund. Her lærer jeg en god del, og jeg trives veldig godt sammen med alle de andre fra de andre landene. De er flinke de som driver dette, sier Buppha, som bor sammen med mannen sin Avak Jahren, ikke så langt unna der de koser denne mandagskvelden.

- Vi traff hverandre tilfeldigvis i Praha for noen år siden. Så har jeg jobbet på en hudklinikk i Oslo, før vi dro ut til Flekkerøy, hvor vi trives veldig godt, sier hun, før mannen parerer.

- Hun kunne jo snakke litt norsk før hun begynte på Språkkafeen. Men hun er blitt mye bedre etter at hun begynte der, sier Avak Jahren.

- Nå er det tid for aktiviteter. Vi har en liten mini-fotballbane der, der nede har vi en liten gjeng med høner, der er det to hengekøyer som dere kan boltre dere i, og så kan vi voksne slå av en liten prat med hverandre inni mellom konkurransene, ropte Alvin Ingebretsen ut til hele forsamlingen. Alle smilte om kapp med sola. Der og da handlet det om nettopp trivsel, og, ikke minst glede.