Om Holmen og nærliggende områder
Har du prøvd deg på turforslaget vårt, eller har du bare lyst til å vite mer om Holmen og områdene rundt? Her kommer noen fakta og historier om stedet ved Trysfjorden, helt vest i bygda vår.
Holmen
Stedet er egentlig ei hellende slette mot sør og vest som stikker ut i Trysfjorden. Holmensbekken, ofte mer som ei lita elv og kommer fra Kleivsetvannet, styrter trolig rundt 36 meter ned mot bebyggelsen og ut i fjorden. Dermed er Holmensfossen bygdas største i sitt slag. Men sannelig, den kan bruse godt: For 13. oktober 1976, en onsdag, brast demningen i Kleivsetvannet etter mye nedbør. En kaskade av vann veltet nedover, tok med seg svære steiner og en god del av den veien som går oppover fra gamle E 39 mot veikrysset Kleivset (Lia)/Tofte. Trolig er sletta på Holmen egentlig et delta laget av smeltevann som kom fra under isbreen for rundt 15.000 år siden. En indikasjon på dette kan være at et eldre navn på Holmen er Sandnes.
Industrihistorie, faktisk
Vannkraften i fossen har gjennom tidene vært utnyttet og brakt inntekter. Ved bunnen har det vært sagbruk og møller i flere hundre år. I 1570-årene, da oppgangssaga var kommet, ble det bygget krigsskip i solid Søgne-eik for de danske myndighetene: I den gamle boka «Snorre Sturlesens Norske Kongers Krønike oversat paa dansk af Herr Peder Clausen» (1633, side 48), er teksten som følger: «Derimellem løber Trysfiorden ind, udi huilken det skiønne Skib St. Oluf blev bygt (..).» Det opplyses videre at byggeperioden var på tre år og kjølen 70 alen lang – ca 38 meter. Så tidlig som i 1554 lot lensherre Peder Huitfeldt bygge et annet stort skip. Mastene ble trolig reist fra den høye klippen «Masteskodet» på Trollneset lenger ute i fjorden. Bygdebokforfatteren Kjell J. Bråstad har opplysning fra folk på gården at selve verftet var i Skipshola, en senkning i terrenget på sørsida av jordene. John Holmen, f. 1901, fortalte at da hans familie kom til Holmen, fant de ofte trefliser i jorda der. (Andreassen J. «Hvor ble det bygget båter i Søgne?», Internett).
Hektowatt!
Innunder heia, der Holmensbekken munner ut, er det nå mange gamle murer fra bebyggelse. Her stod blant annet en veldig stor fabrikk! Den produserte kjerrehjul som ble eksportert helt til Sør-Afrika og som hadde mange arbeidsplasser. Da ble det også startet et elektrisitetsverk høsten 1898. Den tekniske opplysning lyder slik: «To-Leder Likestrøm 110 V. En Dynamo 33 Hektowatt. 50 Glødelamper = 27,5 Hektowatt.» Dette var Søgnes første elektrisitetsverk. Det neste kom på Lunde 15 år senere. (Kilde: Dommerud: «Fra watt til megawatt» (1970, side 22f.). 12. juli 1902 ble kjerrehjulfabrikken flammenes rov, en fryktelig brann som tok med seg hele 16 bygninger på stedet, deriblant flere våningshus: En stor ulykke for folk på Holmen.
Trysfjordbrua
Veldig nytt er den 534 meter lange Trysfjordbrua, åpnet 24. november 2022, som nokså eventyrlig «henger» over fjorden. Flere spennende data fins på nett, men her er sannelig brukt mye betong! «Trysfjordbrua er med sitt hovedspenn på 260m den største brua i verden som er hel-digital i både prosjektering og utførelse», står det å lese. Vi var veldig imponert over hvordan byggingen foregikk fra begge ender – for min del var jeg spent på den dagen de to halvpartene skulle møtes – det skulle de, både på høydebasis og nord/sør.
Fra brua kan du få et raskt glimt fra bilvinduet ned på Holmen. Men de som bor der, kan mer permanent skue opp – en overgang og sikkert tilvenning for mange – dog lettere for biltrafikken, og ikke minst, om vinteren. Hvor mange trailere har i tidas løp satt seg fast i nevnte Trybakkan?
Utskiping av tønnestav
Både på Holmen-sida og fra den store brygga på Try-sida ble det i sin tid fraktet ut masser av ved og tønnestav. Slupper og skøyter sørget for atskillig trafikk. En av de siste var «Audna», en ombygd Søgne-slupp – «Sille Marie», i sin tid eid av brødrene Salomonsen i Kabbelhola på Torve. Eiere siden var stedets John Holmen og så Gerhard Urheim fra Underøya i Lindesnes. Opprinnelig var skuta bygd i Lundeelva av Jens Leire i 1870 og så forlenget i Fuglevigstranda 1912. Urheim overtok like før krigen og seilte den like til 1961. Godt voksne folk i området kan godt huske «Audna» som forholdsvis ofte kom inn til Holmen. Jeg besøkte Urheim mange ganger på Underøya – han var en vennlig mann og god til å fortelle. En gang spurte jeg ham om hvor lenge han og faren i sin tid måtte bruke med farens seilskøyte fra Underøya til Kristiansand. «– Alt fra fire time te fjorten dae», svarte han. Slik var det om du seilte langs kysten i hine dager: Du snakker om å være i værgudenes vold.
Trysfjorden
Hvor lang er så vakre Trysfjorden? Jo, jeg har målt den på kartet til 6 km og 670 meter. Det er to-tre terskler, og midtfjords er det en dybde på hele 80 meter. Innerst renner Trybekken ut. Jeg kan ikke unngå å si at når du er i Ospedalen, på motsatt side og ser innover, er det også veldig vakkert. En vandretur opp på nevnte Holmensheia (163 meter), det får vi ta i turserien en annen gang.
Uttale av stedsnavnet Holmen
En liten kuriositet: Kan du uttale stedsnavnet Holmen riktig? Ikke det? Da må du gjøre følgende: Sørg for trykk på første stavelse «Hol ..». Så må du ikke betone resten oppover i skalaen. Slik blir uttalen ganske forskjellig fra en holme (ei lita øy) i bestemt form! For da sier du «Hol ..» med ei høyere tone enn på stedsnavnet og går så oppover i skalaen på resten. Dette er altså finslipt fonetikk, lydlære, mest for «insidere» og innbarka søgninger, egentlig.
Lindelitjønna
Den ytterste Lindelitjønna er kjent for å ha en noe merkelig runding med vegetasjon omtrent midt på. Mye rart har vært sagt om denne, og før om årene, det vil si før 2000 var det en bitteliten «holme» der – faktisk med et rognetre. Det ble sagt om holmen at den fløt og forflyttet seg (flytetorv?) Lindesnes avis i Mandal kontaktet meg i september 2001 for å finne ut noe om dette, siden de hadde fått så mange henvendelser om mysteriet, og siden det ble diskutert ved leserinnlegg i avisen. Jeg svømte ut til «blomsterrundingen» (med gipsa legg). Midt i den var det tydeligvis fast fjell med søyle (mudder) på. Da jeg stod på bunnen, gikk vannet til midt på lårene. Ringen av planter var ene og alene en blomsterplante som trives i vann: De var festet på bunnen, opptil 1,5 meter nede, og var bladrosettene til plantene. Stenglene strakte seg opp i lufta og dannet en ring, utenfor var det for dypt. Så tilfeldigvis var dybden rundt det faste punktet slik at plantene dannet en ring. Det var botnegras. Ringen med hvite blomster, selv om de er små og uanselige, var vakker og godt synlig fra land. Stenglene var noen lange «spjæk» som skulle bringe blomsten opp i lufta slik at den kunne sette frø. Jeg har aldri verken før eller siden sett så lange stengler på botnegras. Det er enorme mengder av botnegras i det grunne Kvernhusvannet.
Anders Holmen fra Holmen fortalte meg siden at strengen (grensa) mellom gårdene Holmen og Øvre Knibe går rett over denne grunnen i Lindelitjønna. Så egentlig har den vært kjent lenge. Ved kontroll har jeg fått denne grensa bekreftet.
Branner i Søgne
Når vi først snakker om branner i Søgne, så kan du få de største:
- Høllen dampsav og 10 bolighus 10. august 1888.
- Kjerrehjulfabrikken på Holmen med omkringliggende bebyggelse, i alt 16 bygninger, 12. juli 1902.
- Br. Repstad Karosserifabrikk («Smia») på Lunde 28. mai 1949.
- Agder Folkehøgskole på Tangvall lørdag kveld 28. januar 1967.
- Firma Køff sin bygning på industriområdet i det som nå skal skrives Lonelier, 23. november 1985.
