«Solsnu», årets mørkeste dag
Ja, så er det igjen tid for solsnu. Lørdag 21. desember klokken 10.21 er den mørkeste dagen på Nordpolen og den lyseste dagen på Sydpolen.
Nå er det jo ikke sola som snur. Det er bare at jorda er kommet over «på den andre siden» av sola, og har begynt sin ferd nedover langs sola, samtidig som den snurrer rundt sin egen akse. Så fra denne dagen blir det lysere og lysere.
En familie i Vågsbygd feirer høsten med å sette gressklipperen i garasjen, samtidig som snøfresen blir tatt frem. Så synger de litt, og skåler i akevitt. Solsnu er også en festdag for mange, både i desember og i juni. Og så er det våren. Da er det bort med snøfresen, og frem med gressklipperen, og så et lite «fugløye» akevitt til.
Nå er det ingen tider som er «faste» i solsystemet. De beveger seg litt. Ett år er ikke 365 døgn. Nei, det er 365,2564 døgn. Året er altså litt lenger. Døgnet er heller ikke konstant 24 timer. Nei, det mangler litt på det. Så døgnet er altså bittelitt kortere en 24 timer. Så for å ikke risikere at vi til slutt, om noen millioner år, får badetemperatur og båtturvær på julaften, og skivær i juni, så må det «jukses» litt. Derfor putter vi inn ett ekstra døgn hvert fjerde år, skuddår.
De fleste vet at jorda «ligger på skeive» ca. 23,5 grader. (Det er heller ikke konstant). Hadde jorda «stått rett opp og ned» hadde vi heller ikke hatt sommer og vinter, men fin og god temperatur. Litt opp og ned på temperaturen, for jordas avstand til sola er heller ikke konstant. Men vi hadde kun hatt natt og dag. Litt trist egentlig å ha vår/høst hele året.
Sola ligger ganske langt borte, selv om den virker nærme når den varmer. Middelavstanden er 149,6 millioner km. Vi er også så heldige her på planeten Jorden at vi kun har en måne. Det forenkler måneskinnsturene for forelskede par. Andre planeter har både 10 og 16 måner. Og til slutt, sola står stille. Det er jorden som sviver rundt sola, samtidig som den dreier rundt seg selv. God jul.
