Fløy MC på tur over Brokke-Suleskard

Spenningen var stor i rundkjøringen på Flekkerøy i 9-tida 2. Pinsedag. Hvem og hvor mange motorsyklister kom til å bli med på den årlige turen over Brokke-Suleskard?

Typisk for Flekkerøy-folket er det å vente helt til det siste med å dukke opp. Kun 3-4 stykker hadde meldt sin ankomst, mens resten tydeligvis var redde for å binde seg til denne strabasiøse turen. Da klokken var passert ti minutter over avtalt tid, var det tretten bikere og ei eksosrype på plass. David Ingebrethsen var med som lærling på lett MC, og med seg som læremester hadde han Richard Tørressen.

Resten av gjengen er alle erfarne motorsyklister, som har kjørt både korte og lange turer sammen. Noen har kjørt i veldig mange år, mens andre har kjøpt seg sykkel i løpet av de siste 2-3 årene, selv om de har hatt lappen i lomma i over 20 år.

Dette lovet godt! Men som alltid når motorsykler skal ut på tur blir det dramatikk helt fra starten av, så også på denne turen. En 1400-kubikks Suzuki Intruder, velkjent med problemer, sveiv bare på én sylinder. Så i kjent Top Gear-stil kjørte gjengen av gårde, mens føreren av «pluggspiseren», som den også kalles, ble alene igjen for å skifte plugg. Allerede ved Auglandsbukta skjedde neste havari. Der måtte sykkelen med passasjer gjøre vendereis, da det ble problemer med bensintilførselen.

Første avtalte stopp var ved slusene i Storstraumen. De første bikerne ankom stoppestedet, men det tok lang tid før den siste rest kom. De hadde fått akutt lyst på softis og hadde stoppet på Evje. Troppen var til sist samlet, inkludert Intruderen, og fortsatte et par mil til for påfyll av drivstoff på Rysstad. Der gjorde to sykler vendereis da de fant ut at de hadde ansvar for ettermiddagsmøtet i Misjonskirken. Slik er det å reise på tur på en helligdag med Flekkerøyfolk.

Turen i fjellheimen ble en iskald prøvelse for de aller fleste. De som hadde mulighet for oppvarming av hansker, håntak og varmeapparat fyrte opp temperaturen på full styrke. Masse snø langs veien, bare tre plussgrader og en bitende kald vind som reiv og sleit i de stakkars motorsyklistene tærte noe på humøret. Det var umulig å raste på den vanlige plassen midtveis over fjellet. Tenk, to år tidligere satt bikerne her i 26 varmegrader, der enkelte heiv av seg jakka og kjørte i t-skjorte resten av turen. Nei, denne turen var noe helt annet. Ly ble søkt bak en av veivesenets garasjer ved nedstigningen til Sirdal, der sjokolade, cola, kaffi og litt nikotin ble fortært.

Ved Kvæven oppdaget de at det var mulighet for middag. Der fikk de servert fish & chips og elgburgere, samt en cola som hadde sett sine bedre dager. I følge datostemplingen hadde den sannsynligvis smakt glimrende en gang høsten 2022.

Resten av turen gikk mot Tonstad, Kvinlog, Eiken, Bjelland, Hægeland og tilbake til Flekkerøy. Syklistene hadde stopp sånn cirka hver time. Nikotin, cola og kaffi ble inntatt og kritikkverdig urinering foregikk i diverse busker og kratt, til urinnvånernes store forargelse. Men hva skal en enkel motorsyklist gjøre? Å være trengt på en sykkel er direkte livsfarlig.

Siste stopp var ved Hægeland, der bikerne la seg til hvile i en nydelig liljekonvalleskrånig. Her stoppet en frimodig gammel dame bilen sin og fortalte oss ivrig at Jesus er veien. Det var de selvsagt enige i og en av bikerne fortalte henne at de tilhørte Jan Kjells Angels, noe som fikk syklistene til å le høyt. Jan Kjell er forøvrig en av de eldste motorsyklistene på Øya.

Mc-folket var hjemme rett før halv-åtte, noe som gjorde at et par av syklistene kunne kjøre rett til bedehuset og innta sine plasser bak miksepulten til denne kveldens møte.

Det ble en fin tur.....måtte det bare bli varmere til neste år.