Forfatter Steinar Kristiansen har skrevet en innholdsrik bok om Krageviga, det gamle fortet som med årene ble friområde. I dag er det blitt en idyll på Østerøya, og et populært sted for turfolket.

Steinar med ny bok om øya: «Krageviga - fra fort til friområde»

Publisert
Nede i Krageviga, og i den røde bygningen, som i dag er klubbhus for Flekkerøy dykkerklubb, lagret tyskerne 755 granater til de store kanonene.

Flekkerøy-forfatter Steinar Kristiansen har latt fingrene gå varme på tastaturet, igjen. Etter to-tre års arbeid slipper han i disse dager boka om Krageviga, en veldig spennende og sammensatt fortelling om fortet som i nyere tid ble et ideelt friområde.

256 sider

- Et nitidig, interessant og gøyalt arbeid er over. Det har jommen tatt tid å sy sammen disse 256 sidene. Det ligger uhorvelig mange timer, og samtidig et krevende arbeidet bak et slikt verk. Jeg har vært i kontakt med masse mennesker, og det er en jobb i seg selv bare det å skaffe billedmateriale. Nå er jeg bare glad for at den ligger ute for salg, foreløpig gjennom nettsiden min, sier Steinar med et godt smil.

Smile har han veldig god grunn til. I det daglige jobber han med reklame, men den store hobbyen han startet opp med i 2011, handler om bøker. Han har laget flere, to av den sammen med politiker-bror og KrF’er Jørgen.

- De to bøkene handlet om stedsnavn på Flekkerøy, sier Steinar til N247 når vi treffer ham ved ungdomsskolen ute i Lindebøskauen, ikke så mange metrene fra den ene inngangen til Krageviga.

Han vil ikke snakke så mye om alle de gode bøkene han har skrevet, men en av dem er litt spesiell.

- Oksøy, sier Steinar, og smiler ennå mer.

Tittelen «Oksøy, oksen i havgapet», ble en skikkelig hit den gang, ei bok som faktisk folk ennå prater litt om når det snakkes om det store fyret der ute hvor byfjorden møter Skagerrak.

Litt skummel

I forordet til boka om Krageviga skriver Steinar blant annet.

«En litt skummel, utilgjengelig, stengt og gjengrodd plass. Slik er Krageviga tidvis blitt omtalt. Det er ikke tilfelle nå. Det tidligere militære fortet er omgjort til en vakker friluftspark, til glede for mange. Nå brukes ord som idyllisk, fredelig og vakker når man skal beskrive stedet.

Fra 1940 var Krageviga inngjerdet med piggtråd. Skilt markerte at dette var et militært område. Det var plasseringen ved innseilingen til Kristiansand som var verdifull. Her kunne man anlegge et sperrebatteri. Det vil si kanoner som kunne hindre uønskede å entre byfjorden fra innløpet ved Oksøy.

Kanonstillingen i Krageviga.

Andre verdenskrig er viet stor plass i boka. Her kan man lese dramatiske historier om liv og død, om soldater som har mistet livet i Krageviga. Man kan lese om okkupantenes hverdagsliv og bli kjent med deres store byggevirksomhet. De plasserte kanoner og luftvern på fjelltoppene. I dalstrøket mellom kanonstillingene etablerte de en soldatleir. I hele fortet kan man den dag i dag se en mengde spor etter tysk aktivitet.

Mange tonn

Historien fra 1940-45 er fortalt slik den er sett fra Krageviga, med tilskudd av historier fra andre steder på øya. Dette er gjort for å ramme Kragevigas historie inn i et heltidsbilde. Kristiansen sier ar det har vært spennende å grave i de mange fortellingene som har Krageviga som en fellesnevner. Krigen er sentral, men også en mengde andre hendelser har preget området.

Så mye som to hundre tonn med ammunisjon kan ha vært lagret i Krageviga. I dette bilde blir det kontrastfylt å forstå stedet som en friluftsperle. Fra brygga hvor det tidligere ble lagret kanonskyts hopper barna i dag «bomba».

Både eldre og nyere historier er inkludert, selv om kildene fra 1940 er få. Likeså er naturen med fugle- og dyreliv også forsøkt beskrevet. Fiskeri, stedsnavn og mye annet er omtalt. Av plasshensyn er noe også utelatt.

- Jeg har så mye mer stoff om Krageviga, at jeg kunne glatt laget hundre sider ekstra, sier Steinar Kristiansen og håper boka faller i smak hos leserne.

Powered by Labrador CMS