Mimrekveld på Flekkerøy: - Du verden så «møe» gøy vi hadde det

– En mimrekveld for historieboka. Kort og greit og akkurat slik vi hadde drømt om i forkant. At det møtte opp nærmere 130 gjester, må vi bare bukke dypt og takke for, sa Lars Gunnar Andersen til N247 da mørket hadde senket seg over øya onsdag kveld.

Han er tydeligvis en stolt og litt rørt leder av Flekkerøy Historielag når han på vegnet av hele styret «mimrer» litt om det som nylig har skjedd i deres museum i Lindebøskauen.

Han fortsetter:

- Det ble tre gøyale timer med fortellinger, musikk, loddsalg, kaffe og noe å bite i. All honnør til fortellerne Harald Nilsen og Oddleif Pedersen, og til musikerne i orkesteret med det klingende navnet «Tørvid Gusleifs».

Det bodde rundt 1.700 mennesker på Flekkerøy før tunnelen ble åpnet 15. august 1989. Siden den dagen har innbyggertallet mer enn fordoblet seg. Harald Nilsen, eller bare «Harald i Paulen» på folkemunne åpnet kvelden.

- Som i dag. Det skal være trygt og godt å vokse opp på øya vår. Men, siden jeg har reist meg foran dere nå, skal det handle om «Flekkerøy Føritida», som tittelen for kvelden, sa Harald før han begynte å fortelle om en oppvekst som nok var litt annerledes enn det barn og ungdom inne på fastlandet opplevde på 1950, 60- og 70-tallet, og gjerne litt tidlig på 80-tallet.

- Det luktet stekt makrell fra nesten hvert eneste hus her ute under dette fisket før i tida. Den gang de fleste som sitter her i salen vokste opp. Da en hel haug av oss bare kunne møte opp på «bua» for å få oss en jobb. Kom det for mange, fikk noen en liten slant for bare å snu i døra igjen. Du verden for ei tid det var. Med måkeskrik og drøssevis av fiskebåter, sa Harald som storkoste seg i rollen som forteller.

I gymtimen

- Veldig mange av oss hadde pappaen vår ute på sjøen den gang. Mens mamma gjerne var hjemme med alle «bånnane». Og vi «bånn», ja, vi fant på de utroligste ting. Både sommer og vinterstid. For hvem husker ikke Gudveigs Bageri på toppen av bakken der ferga la inn til kaia på Lindebø. Eller bare «Bageriet» og den gode bakeren Trygve som han het. Han var en kunstner i faget, selv om mye av menyen også handlet om peanøtter og cola i et temmelig røykfullt lokale. Vinterstid ble hoppbakkene rundt på øya tatt i bruk, og på skolen oppe i Myra handlet det om trivsel blant elever og flinke lærere. Minnene sitter som klistret. Dette er gøy, sier Harald før han kommer med denne:

- Husker spesielt gymtimene godt. Jeg hoppet tau og kastet meg frem og tilbake i lufta i den vesle gymsalen. På gulvet var det satt frem en haug av apparater som vi hoppet over. Høye bukker, kasser og benker stod på rekke. Noen ganger kom vi over, andre ganger sa det bare «au». At jeg i voksen alder skulle få oppleve å bli pappa, var vel bare et mirakel, sa Harald, som også fikk mimret litt om musikken.

- Jeg elsket pop-musikk. I takt med at grammofonplatene svirret rundt på spilleren, sang jeg med. Det krydde jo av verdensstjerner den gang. Jeg kunne en haug av dem på rams, avsluttet skøyeren før han hentet frem mobiltelefon.

Han skrudde den på fullt foran et stille publikum.

- Hør, hør. Er det ikke flott, nærmest sang og lo den godeste Harald som jo er kjent på øya for sin mangeårige deltakelse i det «verdenskjente» koret Flekkerøyguttene.

Eget band

På slutten av 1970-tallet fikk øya sitt eget band. Tørres Morris Tørressen, Vidar Tønnessen, Leif Arnesen og Gustav Karlsen tok øyboere med storm. De spilte blant annet opp når Fløy IL hadde sin årlige utlodning og på 17. mai-feiringene.

Det var Vidar og Tørres Morris som diktet sangene. Flesteparten handlet om øyfolk og steder her ute, og de varmet ett hvert hjerte. Det ble spilt inn kassetter, og i årene som fulgte gikk folk og sang og nynnet på disse etter hvert kjente melodiene nesten hvor hen de beveget seg. Så populært var det.

- Joda, det var tider, det. Vi hadde det utrolig gøy sammen, sier dikterne Tørres Morris og Vidar.

- Vi laget jo også mange sanger den gang det ble bestemt at tunnelen skulle bygges. Blant annet om folk som var for bygging, og om de som var i mot. Vi fikk også god hjelp til diktingen av Kari Tobiassen og Sissel Mosby Nilsen, sa Vidar til N247 etter denne flotte kvelden.

Onsdag var både Vidar og Tørres Morris tilskuere da «Tørvid Gusleifs» spilte opp. Richard Tørressen hadde tatt pappa Tørres sin plass, mens Asbjørn Nilsen Aadnevig erstattet trubaduren Vidar Tønnessen.

- Dette ble en minnerik kveld, sa Leif Arnesen etter å ha spilt bass til mange av melodiene. Som blant annet «Nede på brannstasjonen, Hvor er snøplauen, Arent, sangen om bilfergen Torefjell, Hattesteinpolka, Bøderi og Vragevisa, om vedhoggerne og brødrene Einar, Gunnar og Ledvin og Gudveigs Bageriet for å nevne noen.

Fotball

- Det var Torvald Lindebø som var Mr. Fløy. Det var han som startet det hele 29. juli 1950. Han var leder, han hentet gutter rundt omkring på øya, som hadde lyst til å spille ball. Han tok ut laget, ja, han gjorde absolutt alt, sa Oddleif Pedersen da han overtok mikrofonen og fortalte varmt om klubben i blått og hvitt.

- Torvald spilte også fotball, men han var jo et stort talent innen friidrett. For løpe, ja, det kunne han, fortsatte Oddleiv, også han blid og fornøyd med å kunne mimre litt om spillet med den lille lærkula.

Det startet opp med spill i 5. divisjon. Klubben ble tatt opp i NFF i 1962, og den første seriekampen ble spilt borte en dag i mai måned mot Kvinesdal. Det ble tap 3-5, men, pytt, pytt. Kvinesdal rykket jo opp en divisjon etter endt sesong.

- Vi var i hvert fall i gang. Men, vi kunne ikke spille kampene våre oppe på banen i Myra. Den var for liten og smal. I tillegg lå det et kumlokk på banen. Så vi måtte inn å spille hjemmekampene på Vågsbygd stadion. Det ble ferge tur retur, og vi hadde det veldig gøy sammen, sier Oddleif og humrer.

- Det hendte ofte at vi ikke var nok spillere til å stille lag. Da gikk Torvald rundt på øya og spurte tilfeldige gutter om de kunne spille ball. Nikket de med hodet, ble de med på laget. Slik var det den gang, sa Oddleif som ble med på A-laget, det eneste som klubben rådde over den gang, som 15-åring.

- Det var jo ikke yngre lag den gang, sier Oddleif som spilte til sammen i 10 år.

I dag spiller klubbens flaggskip i PostNord-ligaen (2. divisjon), og de er godt representert med lag i juniorklassene.