«Ansiktet» på Flekkerøy som reiste verden rundt

- Bak dette maleriet finnes det både en morsom og interessant historie. Det var jo nærmest en selvfølge at vi måtte gjøre plass til det på en av veggene i museet vårt, sier Magnhild Sørensen til N247.

Guide

Magnhild har i årevis vært både guide og vert hos Flekkerøy Historielag. I det fine museumet deres inne i Lindebøskauen tar hun fremdeles i mot gjester som vil vite og lære litt om Flekkerøy. Det hun ikke vet om sitt kjære hjemsted, er knapt verd å vite. I tillegg har hun vært en god bidragsyter bak de 15 flotte års-skriftene som er gitt ut siden Historielaget ble stiftet i starten på 1990-tallet.

Mellom permene kan man lese massevis av historier fra «før i tida», både til vanns og det som har skjedd øya på tvers. Mang en skribent har fått navnet sitt på trykk, og i det forrige årsskriftet (nummer 14) har N247 hentet frem en litt artig historie som handler om et bilde som ble malt så langt tilbake som i 1896, ført i penselen av Johanna Sigveland (f. 1.12. 1853 - d. 8.4. 1931). Hun var utdannet i Tyskland, Holland og Belgia.

Falt litt

N247 tok forleden dag turen bort til Mæbø, like etter der du tar ned mot Alsviga på Vesterøya. Heller ikke så langt fra der Mæbø treffer på grensen til Kjære. På fjellveggen der, ser du «Ansiktet». Som folk flest, eldes man. Så også her. Selv om det er fjell og stein dette handler om, skulle det bare mangle. I dag er det rundt 127 år siden maleriet ble ferdig, og man kan tydelig se at steinen har levd sine dager. Noe av haken er borte, og så er det vokst litte grann mose et par steder. For et par-tre år siden vokste det visst nok en liten blomst på selve hodebunnen. Den er borte i dag. Men, bevares, konturene av et ansikt er der ennå.

Årsskrift 14

N247 har sakset følgende og stykkvis fra Magnhild Sørensens historie om «Ansiktet» som står å lese i Årsskrift 14, utgitt av Flekkerøy Historielag.

«Jeg skal her forsøke å fortelle hvordan bildet er kommet tilbake til Flekkerøy. En varm maidag i 2019 sitter jeg og Marta Hansson utenfor Flekkerøy Bo og Servicesenter og venter på flyttefolk. Historielaget hadde hatt kjelleren som base der i mange år, og nå skulle flesteparten av tingene få et nytt «hjem» i Lindebøskauen 80. Så dukker plutselig postbilen opp med et brev til Historielaget fra: Oslo Byfogdemblete, med beskjed om at Flekkerøy Historielag var tilgodesett i testamentet etter avdøde Gerd-Elise «Tommelise» Koren (f. 1.8 1925 - d. 24.4. 2019). Det stod videre at Flekkerøy Historielag/Flekkerøy Museum skal arve maleriet «Ansiktet» av Johanna Sigveland. Det fulle navn er «Ansiktet i Høstaftenbelysning» malt i 1896.

Hvem var så «Tommelise» Koren? Jo, hun var barnebarn til stiftamtmann Koren. Hans embetsbolig var på hjørnet av Dronningensgate og Kirkegaten. «Tommelise» og søsteren Jessie vokste opp hos sine foreldre i Oslo. Familien var stadig på sørlandet om sommeren, og kom til Flekkerøy første gang i 1933. De hadde sommeropphold i huset til Magda og Ånen Tønnessen på Mæbø. De to søstrene bygde seg hytte i Skylleviga i 1964, og de kalte den for «Bris», etter båten som Ånen hadde eid. På denne hytta ble det til at jeg og Marta skulle treffe på Jessie den 16. juli 2019. Hun var kommet fra Oslo noen dager tidligere, med maleriet i bilen. Vi fikk overlevert maleriet og en god del brev, bilder og andre papirer som hadde tilhørt søsteren «Tommelise».

Eventyrlig

Magnhild fortsetter. «Ansiktet» har hatt en eventyrlig reise jorda rundt. «Tommelise» jobbet hele livet i Utenriksdepartementet (U.D.) og ble godt kjent med ambassadør Eigil Nygaard fra Kristiansand. De var kollegaer ved flere ambassader rundt i verden. I 1992 får «Tommelise» et brev fra Nygaard der han skriver at han vil gi «Ansiktet» til henne, hvor han skriver:

– Bildet har fulgt meg verden rundt der jeg har vært ambassadør, og i skrivende stund henger det her over mitt skrivebord i New York. Da er han 83 år gammel, og han fortsetter:

– Hvis ikke det vil passe i din stue, kan du jo gi det til et kommunelokale på Flekkerøy hvis det finnes.

Dette er arbeidsplassene til Eigil Nygaard, og alle «hjemmene til Ansiktet».

• 1937 - Brussel
• 1945 - Byråsjef i U.D.
• 1948 - Ambasaderåd i Washington
• 1952 - Ekspedisjonsjef i U.D.
• 1958 - Ambassadør i Tokyo
• 1959 - Korea
• 1966 - Ambassadør i Mexico med ansvar for Cuba - Costa Rica - Nicaragua - Guatemala og El Salvador.
• 1970 - Generalkonsul i New York.

«Packing Plus»

«I et brev fra 1992 skriver han også hvordan han har oppsøkt et firma i New York som heter «Packing Plus» og som har spesialisert seg på pakking og forsendelser verden rundt. Han ber også om tilbakemelding om at det er kommet trygt frem og i god stand. Så havner det altså som forside på Årsskrift 4 1994-95 på grunn av skribent Torbjørn Martinsens forbindelse med Gerd-Elise «Tommelise» Koren, avslutter Magnhild Sørensen i sin artikkel om «Ansiktet» som titter ut fra fjellnabben borte på den vesle sletta på Mæbø på Vesterøya.