– Kunne gått veldig galt for Julius

Tidlig i januar gikk startskuddet for sesong 14 av den populære TV 2-serien Dyrepasserne, som gir seerne et unikt innblikk i livet bak kulissene i Kristiansand Dyrepark. Serien følger dedikerte dyrepassere og veterinærer som jobber for dyrenes helse, trivsel og sikkerhet. En av hovedpersonene i serien er Søgne-mannen og veterinær Rolf-Arne Ølberg, som har vært tilknyttet Dyreparken siden 2004. Med sine 20 år i parken har han fått oppleve alt fra hverdagslige utfordringer til dramatiske hendelser.

Fredag var N247 med Ølberg da han og teamet gjennomførte en helsesjekk av en gepard. 

Dette er bare én av mange varierte oppgaver han utfører i en jobb som krever både presisjon, kunnskap og erfaring.

Siden han startet i Kristiansand Dyrepark i 2004, har Rolf-Arne Ølberg vært en viktig del av teamet som sikrer dyrenes helse og trivsel. Med en doktorgrad innen zoologisk medisin fra etterutdanning i Canada har Ølberg bidratt til prosjekter både i parken og innen internasjonal dyreforskning.

Blant de mange høydepunktene i sin karriere nevner Ølberg deltakelse i avlsprogrammet for damfrosker, som Dyreparken ble en del av i 2017. Han har også vært involvert i forskningsprosjekter knyttet til hval i Lofoten, samt hvalrosser og isbjørner på Svalbard.

– Det er utrolig givende å få bidra til forskningen på truede arter og samtidig lære mer om hvordan vi kan beskytte dyrene i naturen, sier Ølberg.

Variert hverdag

Jobben som veterinær i Dyreparken innebærer alt fra rutinemessige helsesjekker til behandling av skader og sykdommer. Med over 100 dyrearter i parken byr arbeidsdagen på en rekke utfordringer.

– Jeg trives veldig godt med variasjonen i jobben. Ingen dag er lik, og det er alltid noe nytt å lære. Men uansett hvilken oppgave jeg står overfor, er dyrenes helse og trivsel alltid høyeste prioritet, forklarer han.

Ølberg sier han ikke er redd når han er tett på store dyr, men viser stor respekt for dem.

– Jeg har vært heldig å få lære av veldig flinke folk. Spesielt når man skal behandle farlige dyr må man være ekstra påpasselig med sikkerheten. Mange av dyrene må være fullt bedøvet for at man skal kunne undersøke dem. Vi må alltid ta forholdsregler, flere av dyrene er så sterke at vi må følge godt med og hele tiden vite hva vi gjør, sier han.

Rolf-Arne innrømmer også at han savner en krokodille i Dyreparken. Krokodiller har vært en del av Kristiansand Dyrepark i en årrekke, men siden krypdyr og slanger ble flyttet til det nye terrariet, har ikke parken hatt krokodiller.

– Vi kunne ikke bruke området de befant seg i lenger, det var problemer med lekkasje og bygget var i dårlig forfatning, sier Ølberg.

Han forteller videre om ulike utfordringer: 

For eksempel krever bedøvelse av giraffer nøye planlegging. Deres høyde og kroppsbygning kan gjøre det vanskelig å kontrollere hvordan de legger seg ned, og de kan fort skade seg. Videre har de komplisert blodtrykksregulering og kan være ustabile når de skal bedøves.

– Vi må alltid vurdere sikkerheten nøye, både for dyrene og for oss selv, understreker han.

Fulgt Julius i 20 år

Blant de mest dramatiske hendelsene husker Ølberg godt episoden da sjimpansen Julius ble forgiftet av en besøkende som kastet amfetamin inn i innhegningen.

– Det var en dramatisk situasjon som fort kunne gått veldig galt for Julius. Men takket være rask innsats kom Julius seg, og skadene han fikk grodde fint, forteller Ølberg.

Andre juledag feiret Julius 45 år. Gjennom årene har Ølberg utviklet et nært bånd til Julius etter å ha vært hans veterinær i nesten halve livet til sjimpansen.

– Han kjenner meg igjen og viser som regel frem sår hvis han har noen. Det er fascinerende å jobbe med dyr som er så intelligente, sier femtiåringen.

Helsesjekk av geparden Pollux

Under en helsesjekk av geparden Pollux viser Ølberg sin trygghet og erfaring. Dyrepasseren lokker geparden med kjøtt, slik at Ølberg kan sette bedøvelsessprøyten.

– Dette er første gang Pollux skal bedøves, så vi er spente, sier Ølberg.

Etter rundt 10 minutter legger Pollux seg rolig ned. Når Rolf-Arne undersøker om Pollux er fullt bedøvet, tar han med seg en langkost.

– I tilfelle den ikke har sovnet, biter den det nærmeste den ser. Det er bedre at det er en kost enn ei hand, forklarer Ølberg.

Veterinærassistent Tina Haagensen og dyrepasser Ann-Louise Martins Jensen bistår under helsesjekken. Pollux viser seg å være i god form og følger vekten den skal ha. Ingen sykdommer, og tennene blir til og med «pusset». Også testikler må undersøkes. 

For Dyreparken er det viktig at dyrene bidrar til å opprettholde og øke bestanden. Etter omtrent en time settes en oppvåkningssprøyte, og kort tid etter er Pollux tilbake i sin vante tilstand.

– Litt rolige omgivelser og etter hvert litt mat, så skal han være som normalt igjen, sier Ølberg.

Vel tilbake på klinikken viser Ølberg frem fasilitetene.

– Her har vi mulighet til å ta inn dyr for litt mer grundige undersøkelser eller operasjoner, med unntak av de største dyrene, forklarer han.

Ifølge Haagensen er klinikken veldig bra, både når det gjelder utstyr og plass.

– Alt er lagt til rette for at dyrene skal få den best mulige velferden, sier Haagensen.

Selv om jobben er intens, finner Rolf-Arne ofte tid til å koble av.

– Å ta båten ut fra Solta og nyte skjærgården i Søgne er noe av det jeg setter stor pris på, sier han.

Gjennom sitt arbeid har Rolf-Arne Ølberg blitt en viktig ambassadør for dyrevelferd og bevaring av truede arter. Via TV-serien Dyrepasserne har publikum fått et unikt innblikk i arbeidet som legges ned i parken. 

Snart starter innspillingen til neste sesong. Og Rolf-Arnes hverdag fortsetter, inkludert med et kamerateam på slep.

– TV-serien bidrar til økt fokus på dyrelivet, bevaring av dyrearter og dyrevelferd. Det er bare gøy når man blir gjenkjent av barna i parken, innrømmer han.