Dette sier lokal bonde om kravet i jordbruksforhandlingene
Jordbruket har lagt frem sitt krav i årets jordbruksforhandlinger: Bøndene ber om rundt to milliarder kroner totalt, med mål om å øke inntekten med 27.500 kroner per årsverk.
På Gjerdvoldstad er lederen av Songdalen bondelag godt fornøyd med kravet, og har store forventninger til forhandlingene med staten.
Det aller meste av pengene må hentes fra statsbudsjettet, mens nær 300 millioner skal komme som økte målpriser – en veiledende pris bøndene kan forvente å få for sine produkter.
På Gjerdvoldstad på Nodeland driver Bjørnar Follerås med melk- og kjøttproduksjon. Som leder i Songdalen Bondelag er han godt fornøyd med kravene som nå er lagt på bordet.
– Det er positivt at beitenæringene, som sau og ammeku, prioriteres. Disse produksjonene har lenge hatt lavest inntektsnivå, og det er på høy tid at dette løftes, sier Follerås.
Årets krav er betydelig lavere enn i 2022, da bøndene krevde 10,9 milliarder kroner etter en periode med kraftige kostnadsøkninger. I fjor endte avtalen på drøyt tre milliarder kroner.
Follerås mener årets krav både er ansvarlig og nødvendig.
– Vi trenger investeringer i moderne driftsløsninger og tryggere velferdsordninger for å sikre rekruttering og beredskap. Å styrke bondens økonomi er ingen luksus – det er en forutsetning for mattrygghet og økt selvforsyning, sier han.
En viktig del av årets krav er å øke selvforsyningsgraden til 50 prosent, slik Stortinget har vedtatt. Dette innebærer økt satsing på korn, grønt, poteter, økologisk produksjon og grasbasert husdyrhold, samt større investeringer i klimatiltak som reduserer utslipp uten å kutte matproduksjonen.
Krevende forhandlinger i vente
Statens forhandlingsleder, Viil Søyland, sier det er positivt at jordbrukets organisasjoner har levert et felles krav, men hun varsler krevende forhandlinger.
– Det ligger til rette for en klart lavere ramme i år enn vi har hatt de siste årene. Med bakgrunn i dette fremstår kravet som høyt. Både rammens størrelse og innhold gjør dette til krevende forhandlinger, sier hun til Nationen.
Søyland stiller også spørsmål ved om de varslede kostnadsøkningene i jordbruket vil slå til på det nivået bøndene selv hevder.
Årets jordbruksforhandlinger skal som vanlig resultere i en avtale som gjelder fra 1. juli. Forhandlingene omfatter målpriser, budsjettstøtte og markedsordninger, men ikke grensevern, skatter eller avgifter.
Til tross for forventede harde forhandlinger er Follerås optimistisk.
– Årets krav er gjennomtenkt. Det tar høyde for bondens behov i en krevende tid og fokuserer på matsikkerhet, bærekraft og fremtidige investeringer. Jeg har store forhåpninger til at vi får en god avtale på plass, sier han.
