«Koste hva det koste vil»

I disse dager blir både feeden min og postkassen min pepret med propaganda fra de som ønsker å reversere Søgne kommune. Jeg, som bor i Søgne, skal tydeligvis forstå hvor viktig det er å bli frigjort fra klørene til Kristiansand. De hevder at tjenestene vil bli bedre og at kommuneøkonomien vil bli ¨sunn og solid¨, og det høres jo fantastisk ut.

Men det eneste problemet jeg har er at jeg vet det er feil.

Oppsummert fra Søgne kommunes egen årsrapport for 2019:

- Kostnadene i Søgne kommune har økt mer enn inntektene over lang tid. (det er ikke sunt)

- Vi lå under nasjonal anbefaling for netto driftsresultat. (heller ikke sunt)

- Vi lå over nasjonal anbefaling for lånegrad. (det er heller ikke sunt eller solid)

- Søgne kommune hadde lavere skatteinntekter per innbygger enn landssnittet, og derfor fikk vi inntektsutjevning fra andre kommuner. (noe som heller ikke er bra)

Reverseringsgjengen hevder at det er mye gjeld i Kristiansand, og det er riktig. Men ifølge statsforvalterens rapport var Søgne kommune selv over sin andel av maksimalt lånetak i forhold til inntekter i 2021, da lå de på 101% (stein i glasshus?).

Det kan også nevnes at Søgne basert på 2019 tall kun bisto med 9,7% av totale inntekter til storkommunen, men hadde ca. 11% av innbyggerne. (noe som heller ikke er bra)

Det blir også hevdet at Søgne kommune er ferdig med investeringer, men det stemmer ikke. Vi har alle hørt om renseanlegget i Søgne, noe som vil føre til at bruttogjelden til Søgne kommune fortsetter å øke hvis vi reverseres. Reverseringsgjengen liker å fokusere på netto gjeld, siden den angivelig vil bli lavere. Men det de ikke sier er at forskjellen mellom brutto gjeld og netto gjeld er noe innbyggerne må dekke direkte gjennom kommunale avgifter. En interessant faktor her er at innbyggerne i Søgne må betale mer enn det Søgne kommune sparer. (ikke bra)

For noen dager siden kom det et innlegg som hevdet at Søgne kommune ville få ca. 14 millioner kroner mer i utbytte på grunn av energiaksjer, og det stemmer sikkert. Men å tro at dette beløpet alene kan sikre at man kan unngå kutt, styrke tjenester, nedbetale gjeld eller redusere eiendomsskatten i en ny Søgne kommune er rett og slett fantasi.

Risikoen vi står overfor ved en reversering er at vi som innbyggere i Søgne ikke vet i hvilken grad og til hvilken kostnad vi får tilbake en fungerende kommune. I 2019 hadde Søgne kommune utgifter på ca. 900 millioner kroner, og siden den gang har alle kostnader økt, som inflasjon, strøm, renter, lønnskostnader osv. Og når man vet at Søgne hadde ca 0% i 2019, er de 14 millionene i 2023 en vits når det gjelder å ha handlingsrom. Bare det å få tak i kvalifisert personell i et presset arbeidsmarked kan komme til å koste mer enn det smaker.

Jeg synes det er helt fair at folk ønsker en ny avstemning fordi de mener prosessen sist gang var dårlig. Men det jeg absolutt ikke har forståelse for, er at man skal lure innbyggere for å få det til. Til reverseringsgjengen: skjerp dere!

Hvis man er opptatt av en sunn og solid kommuneøkonomi, er det absolutt ingen grunn til å stemme for løsrivelse. Det finnes ingen garantier for at økonomien vil bli bedre ved en reversering. Det er bare løse antagelser fra reverseringsforkjemperne som ikke er basert på virkeligheten. Det eneste som er sikkert er at det vil bli brukt mye tid og penger (250-400 millioner!) på reverseringsarbeid som heller burde vært brukt på tjenester.

Steffen Retterholt

Kilder:

arsmeldingen-2019_sogne-kommune.pdf (kristiansand.kommune.no)

Kristiansand kommune - Kunnskapsgrunnlaget fra Statsforvalteren