«Nei, Søgne er ikke Kristiansand sin pengebinge!»
Aksjonsgruppa mener Søgne er Kristiansand sin pengebinge. Statsforvalteren sitt svar på dette er «Vi kan ikke se at kunnskapsgrunnlaget beskriver at «pengestrømmen fra Søgne og Songdalen per innbygger er større enn hva tilfellet er for Kristiansand».
Det hadde jo vært fint med en pengebinge, men Søgne vedtok store investeringer i 2019, som gir store lånekostnader. Rentenivået har doblet seg, og kostnader til helse og omsorg har økt mer enn gamle Søgne budsjetterte.
Statsforvalteren svarte også; «Kunnskapsgrunnlaget Statsforvalteren har lagt fram gir ikke grunnlag for konklusjon om at Søgne og Songdalen vil få en bedre økonomi enn Kristiansand etter en eventuell deling.»
Og nei, det finnes heller ingen simuleringer som viser at Søgnes gjeld og lånekostnader vil gå ned, annet enn det første året Søgne eventuelt blir egen kommune!
Statsforvalteren sine simuleringer går ikke lenger enn til 2026, og de skriver; «For perioden etter 2026 finnes det ikke tallgrunnlag, og usikkerheten vil være så stor at tallfestede beregninger ikke vil ha noen informasjonsverdi. Perioden etter 2026 vil også være styrt av politiske valg/prioriteringer som gjøres innenfor de enkelte sektorområdene.»
Aksjonsgruppa har glemt at Søgne trenger nye investeringer, blant annet flere hundre millioner til nye sykehjems- og omsorgsplasser. (Tallgrunnlag: netto lånegjeld for Søgne var 611 millioner i 2019, og den er beregnet til å være 794 millioner i 2026. Dette er 30% mer enn i 2019, og 10% mindre enn lånetopp i 2023).
Og nei, det er ikke «en svært alvorlig økonomisk situasjon i storkommunen», slik aksjonsgruppa hevder!
Nye Kristiansand hadde positivt regnskapsresultat i 2022, bedre enn budsjettert. I 2023 går kommunen med underskudd, og dette var budsjettert (årsregnskapet er ikke sluttført enda).
Alle norske kommuner har det tøft. Staten har skrudd igjen krana, det er inflasjon, og rentekostnadene har økt. Søgne ville også hatt det tøft. Det er ikke før i 2025 at Nye Kristiansand regner med å gå i balanse.
Hadde situasjonen vært «svært alvorlig», så hadde kommunen vært kandidat til Robek-lista. Det er den ikke. Aksjonsgruppa bruker store negative ord for å fremme sin sak. Store ord gjør ikke at påstandene blir mer korrekte.
Tenk bare renteutgifter per år som nærmer seg 1 milliard kroner, skriver en av ildsjelene i aksjonsgruppa. For 2023 ser renteutgiftene ut til å bli lavere enn budsjett. Det vil si at økonomene i Nye Kristiansand har gjort en god jobb i et marked med mye svingninger. Renteutgiftene for 2023 ser ut til å havne på ca 370 mot justert budsjett 397 millioner kroner. Etter planen vil renteutgiftene nå en topp i 2024 på 486 mill kroner, før det går ned igjen. Det er heldigvis et stykke igjen til milliarden.
Kunnskapsgrunnlaget er utført av Statsforvalterens egne medarbeidere, med tillegg av eksterne bidrag til økonomiske beregninger fra Telemarksforskning. Svarene til politikerne, som jeg refererer til, kan du selv finne på forsida til Kristiansand kommune, under «Mulig kommunedeling», sammen med «Kunnskapsgrunnlaget». Svarene ble skrevet i februar 2023, for mindre enn ett år siden.
Økonomi er et stort fag. Graver man seg ned i detaljer så mister man oversikten. Trekker man fram kun deler av materialet, så mister man kursen. Og da hjelper det ikke å være god i navigasjon, verken over eller under vann.
Sammen er vi en sterk og solid kommune, stem NEI til reversering!
Carl Erik Qvist, Siviløkonom, Søgne
