Søgne – ikke alt gull som glimret

Jeg leser i N247 «Nye Søgne kommune» signert tidligere politikere som forfekter at Søgne kommune kan drives alene grunnet økonomi og at «nærhet til kommunale tjeneste i en mellomstor kommune tjener befolkningen bedre enn en stor kommune».

Artikkelen er underskrevet vara- og ordførere fra årene 1991-2019. Nå vet vi at kommunen fra disse tider tapte rettsaker med mobbing og vold, samt arbeidsmiljøet i kommunen, så er det ille at de forfekter det som var. Selv studerte jeg samfunnsfag; organisasjon og psykologi, I årene frem til 1995 hadde jeg fordypet meg i studier for å forstå systemer mellom mennesker og i organisasjoner. Blant annet lærte jeg at mobbing er vanskeligere å stanse i små grupper og lettere å skape bedring i større organisasjoner. I arbeid som skolepsykolog mot mobbing, vold og lærevansker ble kunnskapen brukt for å finne tiltak på både system og individnivå, slik det også står i Opplæringsloven vi skal.

I PPT Rælingen jobbet vi med kommunal utvikling med utgangspunktet er at alle, men særlig sårbare elever, trenger sunne læringsmiljø med god ledelse. Vi holdt kurs for alle lærere i forebygging, klasseledelse og tiltak ved vold og mobbing. Da jeg returnerte til Søgne i 2005, fikk jeg som fagperson sjokk da jeg gradvis skjønte at Søgne lå 30 år tilbake i kompetanseutvikling. Gjennom arbeidsforhold både som rådgiver, leder PPT Søgne og fra privat erfaring oppdaget jeg et oppvekstmiljø preget av mobbing og vold og i det kommunale arbeidsmiljøet opplevde individer svært urimelig håndtering fra ledelse.

Som oppvekstsjefen da sa under rettssaken; «Vi har ikke noe annet å gjøre enn utvisning» noe som er grov faglig feil. En viktig psykologfaglig samfunnskompetanse, er å se bak adferden for å finne egnet tiltak. Dernest er å forstå at urett ikke skjer i et vakum men det handler om kultur med ledelse og organisasjon som skaper åpen kommunikasjon, samarbeid og trygghet. Men i Søgne ble både unge og voksne som viste symptomer, marginaliserte ved at det skyldes på enkeltindivider tilkortkommenhet og trues til taushet og ved det legges lokk på problemet. Både i barnevern og oppvekst skjedde det grove feil på den tiden med alvorlige konsekvenser. At politikerne i artikkelen nettopp var de som drev dette Søgne nå forfekter at Søgne igjen skal stå alene og at vi skal gå tilbake til noe, viser at de ikke forstår, at de ikke er faglig oppdaterte.

Nei, det var ikke bare gull som glimret i gamle Søgne, faktisk var det mye dritt. Velg det de som vil. Jeg velger heller å gå fremover og fortsette faglig utvikling i Kristiansand.

Siri Thorsland

Søgne

Samfunnsviter