«Ny kommune - for en 50-lapp»
Statsforvalteren har indikert at prosessen vil kunne koste 250-400 millioner. Regjeringen har hele veien vært tydelige, noe som på nytt ble påpekt på Prestegården, kostnadene for reversering dekkes. For Søgne eller Songdalen vil det derfor koste langt under 1 million for på nytt å kunne være sin egen «herre», på nytt å ha nærhet, på nytt å selv prioritere kjerneoppgaver som skole og helse.
400 millioner for Søgne og Songdalen er helt feil. For Søgnes beboere vil kostnaden kunne komme ned mot en halv million. For Songdalen vil tallet bli enda lavere. Er dette et stort beløp for stedene? Er det ikke verdt det? En enorm kostnad sett opp mot alle de fordelene de vil kunne få tilbake ved å bygge sin egen, nye kommune? Rundt en 50-lapp for hver innbygger, er det mye?
Totalbeløpet for hele Norge, 250 offentlige millioner, er svært mye penger. Som folkevalgt i Kristiansand, som bor i Vågsbygd, så er disse 250 millionene absolutt et solid argument mot reversering. Mye større hadde argumentet vært dersom millionene skulle vært brukt til helse, skole og eldre i Kristiansand, men det er ikke aktuelt. Millionene gjelder for hele Norge. Sett ut fra tid og erfaring i politikken så er det mange argumenter som taler for nye kommuner, mens enkelt argumenter taler mot. Med Vågsbygd-hatten på er jeg derfor usikker hva jeg hadde stemt.
Stor respekt til de som sier 250 millioner er mye penger. Jeg mener selvsagt også det. Offentlig sløsing er noe av det verste jeg vet. Men jeg spør meg selv; Hvor er de samme menneskene og partiene når vi i Kristiansand bystyret har diskutert andre store prosjekter eller andre saker som innbefatter prioriteringer?
Gartnerløkka til flere milliarder. Havneflytting og en ny promenadegate til hundrevis av millioner. Kunstsilo til godt over 700 millioner. Titalls millioner i feilutbetalinger. Nærmere 200 millioner til et offentlig eid bygg på Eg, bygd på matjord, et bygg som nå står tomt og som ingen aner hva skal brukes til. Godtgjørelser til folkevalgte på opp mot 100 millioner over en valgperiode. Eller hva med et fåtalls institusjoner på Silokaia som tilføres over 250 offentlige millioner per år…
Personer som nå skriker om 250 millioner for reversering, hvor er disse når det kan gjøres andre prioriteringer? Hvorfor ser vi ikke da alternativer som antall ekstra sykehjemsplasser og antall ekstra lærere? Når vedtak fattes i Kristiansand, og når enkelte utfordrer om alternativ anvendelser og nevner sløsing, så er det kun få i bystyret som bryr seg. Hvor er partier som Høyre, AP, Krf og Venstre da? Hvor er de kritiske spørsmålene? Også media ser da ut til å sove. OGSÅ dette handler om prioritering, men det «glemmes» da, trolig bevisst.
Derfor, og OM jeg hadde bodd i Søgne eller Songdalen, og kunne stemt der. Jeg hadde ikke vært i tvil. Jeg hadde ønsket ny kommune, en ny kommune med nærhet til funksjoner, oppgaver og beslutninger. En ny kommune med tydelige og klare prioriteringer, spesielt for barn, unge, eldre og frivillighet. Beholdt og bygd nye skoler, ikke lagt ned. En helsesektor med full fokus. Sløsing - kanskje forbudt? For en enorm mulighet. Og kostnaden for å få dette til, en engangskostnad, er ikke 250 millioner eller mer som enkelte hevder, men langt under 1 million – eller rundt en 50-lapp per pers - er det mye?
Svein-Harald Mosvold Knutsen, Gruppeleder PP Kristiansand
