Leserinnlegg fra en bekymret helsesykepleier

Jeg har, som sikkert mange med meg, lenge «sittet stille i båten», og tenkt at «det går over». Selvfølgelig skal vi ikke splittes opp igjen. Men jeg ser at, jo, det kan faktisk skje. Og selv om man utsetter seg selv for hets ved å ytre sin mening, så tenker jeg at nå er det viktig at alle stemmer kommer frem, så jeg tar sjansen på en meningsytring fra en kommunalt ansatt som er bekymret.

Jeg har jobbet som helsesykepleier i Søgne kommune fra 2005, og er nå ansatt i Kristiansand Kommune. Jeg var en del av flott, lite fagmiljø, og har jobbet innenfor flere felt innenfor forebygging og helsefremming. Vi hadde våre goder ved å være i en liten kommune, men sannelig hadde vi mange utfordringer også. «Nærhet til tjenester» var et av godene for Søgnes befolkning, i og med at vi holdt til i helsehuset på Tangvall. Ulempen med at vi var et lite fagmiljø var slik jeg så det, flere. Blant annet var vi avhengige av å samarbeide med andre kommuner, for å få til å levere gode tjenester ut til de som trengte det. Det var en del flere ulemper også… jeg husker dem godt. Det ser ut til at mange har «glemt» utfordringene vi hadde i kommunen?

I alle år har gruppen «de mest sårbare» være den gruppen mennesker som jeg har jobbet mest med. Og i 2008, så vi behovet for å øke kompetansen og jobbe mer tverrfaglig og tverretatlig. Resultatet ble Forsterket Helsestasjon i Søgne. En forsterket helsestasjon som satte inn ekstra ressurser og kompetanse rettet mot kommende foreldre som hadde eller hadde hatt rusutfordringer. Vi var helt nødt til å «invitere oss med» i samarbeid med Kristiansand Kommune, for å få til et godt og sterkt nok fagmiljø med den kompetansen som trengtes. Vi klarte det ikke alene. I mange år, fikk vi «lene oss på» Forsterket Helsestasjon i Kristiansand, for å få dette til.

Et annet eksempel: Vi ønsket oss et Familiens hus da vi var Søgne Kommune, hvor alle faggrupper kunne jobbe samlet, med et felles mål om å levere gode tjenester til familier, barn og unge. Dette var i løpet av de årene jeg jobbet i Søgne, ikke mulig å få til, innenfor de rammene som var. Men de ble en realitet da vi ble slått sammen med Kristiansand og Songdalen (Vi har nå 5 Familiens hus i Kristiansand. Alle relevante fag-grupper er representert i hvert «hus»). I tillegg fikk vi da tilgang til psykolog vi kunne samarbeide med, noe som virkelig trengtes (Ja: Søgnes befolkning må reise «helt» til Nodeland for å komme dit).

Men viktigst av alt: og kanskje hovedbudskapet mitt er: at jeg ønsker å informere de som sier at de mest sårbare blir skadelidende om vi ikke går tilbake til Søgne Kommune: I storkommunen Kristiansand er vi nå i gang med et forskningsbasert, oppfølgingsprogram til førstegangsgravide som har sammensatte utfordringer. Hensikten med programmet er å fremme sunne svangerskap, forbedre oppvekstsvilkårene for barn og styrke foreldrenes livssituasjon. Dette er et tilbud i tillegg til det ordinære helsetilbudet. Her er jeg ansatt sammen med til sammen 9 andre (jordmødre og helsesykepleier med ekstra kompetanse og engasjement for å jobbe med denne gruppen). Programmet heter Sammen på Vei, og for deg som er ekstra interessert, så gå gjerne inn på Sammenpåvei.no å les mer om dette).

Sammen på vei følger opp førstegangsforeldre som av ulike grunner trenger mer oppfølging enn det vanlig helsestasjon, og kommunale tjenester kan tilby. Våre tjenester skal være i tillegg til de vanlige kommunale tjenestene. Kristiansand er vertskommune for «Sammen på vei- Agder». Og til sammen 13 kommuner er med i samarbeidet. Det pågår i dag en bred forskning på dette forebyggende feltet (Mor i Norge Studien/ MiNS), hvor man forsker på effekten av dette tiltaket. I en stor -kommune har vi muligheter til å levere slike tjenester, vi har mulighet til å jobbe målrettet, og finne ut «hva er det som virker?», hvordan skal vi forvalte skattebetalernes penger på best mulig måte?, og hvordan skal vi jobbe målrettet for å snu den negative trenden vi lenge har sett i levekårsundersøkelsene, hvor Agder dessverre kommer relativt dårlig ut på flere felt.

Vi ser at flere og flere ungdommer sliter. All forskning viser at «De første 1.000 dager» (Det vil si tiden fra svangerskap til barnet er 2 år), er den mest grunnleggende viktige tiden i et barns liv. Barnets «fundament», bygges i løpet av denne perioden, og fundamentet sier noe om hvordan det går med barnet resten av livet. Det er HER vi må sette inn ressursene for å snu en negativ trend. Ikke bruke statlige midler (som OGSÅ er våre skattepenger) på å reversere det som allerede har skjedd.

Jeg oppfordrer med dette leserinnlegget flere kommunalt ansatte til å ta stafettpinnen videre og si noe om både fordeler og ulemper ved å stemme for/mot løsrivelse fra Kristiansand Kommune, slik at alle kan ta et veloverveid standpunkt, basert på fakta. Ikke følelser og synsing. Min mening er at det har vært alt for stille alt for lenge fra oss som jobber i kommunen. Jeg ønsker hvertfall at Søgne forblir en del av Kristiansand Kommune.

Mvh Trine Finsådal-Kristensen

(PS: Jeg bor også i Søgne, så har stemmerett)