«Drittlei kommunedeling»

Som tidligere gruppeleder i Senterpartiet, både i gamle Songdalen og Nye Kristiansand, vil jeg hevde at jeg er en av dem som har følt prosessen med kommunesammenslåing/deling mest på kroppen. Jeg trodde aldri at kommunegrenser kunne bringe med seg så mye følelser, men det har jeg erfart etter å ha stått midt i det i over 7 år.

Det var ingen grunn til å slå sammen Søgne og/eller Songdalen kommuner med Kristiansand. Det slår Statsforvalteren fast i sin konsekvensutredning. Rent geografisk og størrelsesmessig mente jeg at en sammenslåing av Søgne og Songdalen var den beste løsningen. Men det var det lite gehør for den gang. Derfor var jeg av den oppfatning at Songdalen kommune burde fortsette som egen kommune med et utstrakt interkommunalt samarbeid på flere områder.

Hadde saken nå vært om sammenslåing av kommunene, så hadde jeg stemt nei til det, slik jeg gjorde da saken var aktuell i 2016.

MEN - det er ikke det denne saken dreier seg om, selv om jeg synes argumentasjonen fra reverseringsforkjemperne tyder på det. Som jeg har uttalt i mange anledninger – «det er stor forskjell på å være imot å bygge et hus enn å rive det ned igjen når en holder på å legge på taket».

Det er brukt enorme ressurser i å bygge opp Nye Kristiansand kommune. Ingen verken kan eller vil gi en oversikt over dette. Skulle en få et sikkert kostnadsoverslag på det, måtte en begynt å registrere timer fra dag en som kommunesammenslåing ble tema.

Sammenslåingsprosessen var ikke god. Det var vel bare tidligere kommunalminister Jan Tore Sanner som mente det. Men vedtaket, med forbehold, som ble gjort i gamle Songdalen kommune, var ikke verdt papiret det ble skrevet på. Vi kan like det eller ikke, men slike forbehold blir ikke hensyntatt. Dermed ble det et knappest mulig Stortingsflertall for å slå sammen de tre kommunene med tvang.

Det har vært kraftig ordbruk om denne prosessen. Tvangsekteskap, voldtekt og overgrep er ord som har blitt brukt. Jeg vil anta at de som har blitt utsatt for slike forbrytelser/krenkelser vil reagere på ordbruken, når saken dreier seg om kommunegrenser. For egen del var dette et politisk nederlag som jeg gjorde meg ferdig med i 2017.

Jeg har vært med å styre den nye kommunen de 4 første driftsårene. Som medlem av Formannskapet, gruppeleder i Sp og bystyrerepresentant i en særdeles krevende periode, vil jeg våge å påstå at Kristiansand kommune leverer gode tjenester på svært mange områder. Kommunebarometre av ulike slag viser det. Hvis vi hadde brukt like mye ressurser på å finne feil i «gamle Songdalen» som det er gjort fra de største kritikerne til den nye kommunen, ville vi nok sett at ikke alt var fryd og gammen der heller. Tidligere Søgne kommune kjenner jeg lite til, men ifølge media var det utfordringer også der.

Jeg mener at det ble tatt noen ukloke beslutninger som har skapt unødig støy, men tiden har ikke stått stille siden sammenslåingsprosessen startet. Kommuneøkonomi er krevende for de aller fleste kommuner. Unntaket er noen små kommuner med store «kraftinntekter».

Oppgavene blir flere og mer kompliserte og staten følger i begrenset grad opp med tilstrekkelig ressurser.

Jeg har vært lojal mot mitt parti sentralt. Men til gjengjeld har vi i Kristiansand Sp som ikke har stått på «reverseringsbarikadene» blitt totalt oversett i denne saken. Kommunikasjonen har gått utenom de formelle kanalene og informasjonen har vært tilfeldig og til dels fraværende. Uten å gå nærmere inn på detaljene er det utrolig at et parti som Sp kan behandle et lokallag på den måten som det er gjort i denne saken.

Jeg er, som mange andre innbyggere i Søgne og Songdalen, lei hele reverseringssaken. Selv om jeg har argumentert for ei folkeavstemming, ser jeg absolutt svakheter med det. Det er mange uavklarte spørsmål, følelsene er sterke og det er stor fare for ryktespredning, skremselspropaganda og sterk ordbruk.

Å bygge opp en ny kommune er mulig. Det slår Statsforvalteren fast i sitt kunnskapsgrunnlag. Men det krever store ressurser av både administrasjon og folkevalgte. Jeg frykter ikke de 250-400 mill som dette er estimert til å koste. Det vil sikkert Staten dekke. Men alle de menneskelige ressursene og den usikkerheten som ansatte og innbyggere i hele kommunen vil bli kastet ut i ved en eventuell deling, er langt mer betenkelig. Hvor gode tjenester en ny kommune vil gi til innbyggerne vet vi ikke før om mange år.

Kristiansand kommune sliter med høyt sykefravær blant de ansatte. Det blir det erfaringsvis ved organisasjonsendringer. Derfor er vil en kommunedeling, med den usikkerheten det vil medføre, etter all sannsynlighet føre til høyt sykefravær framover.

Selv om det kan være flere grunner for å dele Kristiansand kommune, mener jeg at det mange flere for ikke å gjøre det. Jeg kommer ikke til å delta i ytterligere debatt om denne saken, men kommer selvsagt til å avgi stemme ved en folkeavstemming, og den stemmen blir nei til deling.

Avslutningsvis vil jeg presisere at jeg ikke lenger har noen politiske verv i Kristiansand Sp. Jeg uttaler meg som privatperson, selv om den kunnskap og de erfaringene jeg har fått har i stor grad vært som folkevalgt.

Reidar Heivoll

Finsland