«Kristiansand befester sitt negative naturomdømme»

Jeg leser i N247 om den nye båthavna ved Vaglen i utløpet av Lundeelva i Søgne, et prosjekt som avisen promoterer. Det dreier seg om et nytt omfattende naturtap både på land og sjø, og befester det negative omdømmet kommunen har skaffet seg. Kristiansand er ifølge NRKs viktige, men svært deprimerende rapport, «Norge i rødt, hvitt og grått» den kommunen som kommer desidert dårligst ut, helt på bunnen av landets 356 kommuner over naturforbruket de seneste årene. Prosjektet til Murisør i Søgne føyer seg inn i rekken av det som i sum nå har gitt et alvorlig omdømmeproblem.

Båthavna vil tilføre Torvefjorden en økende miljøbelastning fra 200 nye båter i et område som ifølge Søgnes naturregistrering et viktig, trolig det viktigste området for biologiske mangfold i den gamle kommunen, utløpet av Lundeelva og tilstøtende områder. Holmen Niglus tett opptil båthavna er nok i dag det viktigste hekkeområdet for sjøfugl i hele Kristiansand. I mine øyne er dette prosjektet åpenbart i konflikt med naturmangfoldloven, særlig når det gjelder samlet belastning på naturmiljøet. Grundige vurderinger om dette forholdet kan politikerne i Kristiansand umulig ha gjort seg, kanskje heller ikke regulanten tross omfattende informasjon og engasjement fra naturvenner.

Et annet spørsmål knytter seg til allmennhetens interesser. En båtplass skal visstnok koste mellom 4-500.000,- kroner. Det kan innebære nærmere 10 millioner kroner til Murisør gjennom å gjøre bruk av vår natur. Firmaet tar vår alles natur for sine privatøkonomiske interesser. Det har både etiske og lovmessige sider som nok i liten grad har vært påaktet og undersøkt. Båthavna må være i konflikt med allemannsretten. Synes vi for øvrig at det er helt i orden at private aktører vederlagsfritt skal få nyttiggjøre seg vår fellesnatur?

Nå er ikke jeg tilhenger av at Murisør i dette tilfellet bare skal kunne kjøpe seg fri. Slikt forbruk av natur reiser spørsmål om forvalteransvaret og kommunens naturomdømme. Det fine, tradisjonsrike forvalteransvaret er nedfelt i grunnloven § 112 og naturmangfoldloven § 1 og innebærer at natur skal ha tilnærmet like stor verdi for våre etterkommere som de naturverdiene vi nyttiggjør og gleder oss over i dag. Hvilken naturarv gir vi kommunens innbyggere om 50 år, om vi lar politikerne fortsette på denne måten?

Peder Johan Pedersen, naturvenn