«Manglende troverdighet om økonomien i et reversert Søgne»

Vi får stadig høre at Søgne vil klare seg bedre alene, også økonomisk. Derfor vil jeg utfordre «Vi som vil ha Søgne tilbake» til å legge frem et budsjett for første driftsår etter en eventuell reversering (2026), som viser at Søgne vil få en bedre økonomi enn om vi fortsetter å være en del av Kristiansand. Nå fremstår det kun som en påstand med lite troverdighet.

Jeg forventer at det tas hensyn til følgende endrede forutsetninger i forhold til hva som var situasjonen før sammenslåingen:

Søgne vil få mindre i overføringer fra staten enn tidligere. Regjeringen økte ikke overføringene i takt med pris og lønnsveksten i 2022. For dagens Kristiansand så utgjør det ca. 100 millioner per år i mindre reelle overføringer fra staten. Hadde Kristiansand fått disse midlene, så hadde det blitt budsjettert med overskudd i år. For et reversert Søgne, så vil det bety minst 10 millioner mindre i overføringer fra staten per år i forhold til 2019. Det tilsvarer ca. det Søgne hadde i kulturbudsjett per år.

I 2019 vedtok Søgne kommune investeringer på ca. 1,1 milliard, noe som bidrar til å øke gjelden med hele 85% i forhold til før sammenslåingen. I tillegg har det vært merkostnader til turnhallen, dans og til flytting av stadion, noe som fremkommer i vedtatte budsjetter siden sammenslåingen. Rentene har ca. fordoblet seg siden investeringene ble vedtatt, noe som Søgne kommune ikke tok høyde for i sine budsjetter. Det utgjør mange millioner i merkostnader. Det har også vært gjennomført store investeringer i vann- og avløp som heller ikke Søgne budsjetterte med. Bare på Tangvall så nærmer det seg 100 millioner i merkostnader til dette. Hvor mye gjeld vil Søgne ha ved en reversering, inkludert alle ekstra bevilgninger vedtatt i bystyret siden 2019?

Den største kostnadsøkningen vil bli innen helse og omsorg. Her vil Søgne få en vesentlig større økning enn resten av dagens Kristiansand. Hovedårsaken er at Søgne inntil nå har hatt en ung befolkning, i forhold til resten av kommunen. De neste årene vil det bli vesentlig flere som trenger hjemmehjelp og plass på omsorgssenter i forhold til resten av dagens kommune. Helse og omsorgstjenester er den største utgiftsposten for kommuner. For dagens Kristiansand så har det vært en økning i hundremillioners klassen bare til drift av helserelaterte tjenester de siste 2-3 årene. Omregnet til Søgnes nivå, så har økningen de siste årene vært på noen titalls millioner, noe som er vesentlig større enn hva Søgne la til grunn i sine budsjetter.

Søgne kommune budsjetterte med 5 millioner til årlig drift av Klepplandstunet. Når dette kommer i full drift i løpet at kort tid, så vil det koste ca. 50 millioner per år. Det nye Klepplandstunet har heller ikke kapasitet til å kunne ta imot alle som trenger plass i årene etter en eventuell reversering. I tillegg hadde Søgne glemt å innarbeide driftskostnader til nye avlastningsplasser på Lunde som de vedtok. Det koster i dag kommunen 9 millioner årlig.

Hvor stor økning i totale kostnader til helserelaterte tjenester budsjetterer dere med til drift og til investeringer i forhold før sammenslåingen?

Det positive er at Søgne kan få en større avkastning fra energiverksfondet en hva man budsjetterte i 2019, men noe av dette blir «spist opp» av økte strømkostnader. Strømprisen etter 2026 vil også være avgjørende for avkastningen. For disposisjonsfondet, så har avkastningen variert stort de siste årene. I 2022 gikk fondet i minus. Basert på det vi vet per dato, så vil summen av økningen i avkastning fra fondene ikke være i nærheten av å dekke de økte kostnadene. Hva budsjetterer dere med i størrelse på fondene og hvilken avkastning legger dere til grunn fra 2026?

Dere har gitt nye Kristiansand skylden for økt eiendomsskatt, så inntektene fra denne skatten skal vel reduseres med ca. 20 millioner. Statsforvalteren har i sine forutsetninger for økonomien i et reversert Søgne basert seg på like høye inntekter fra eiendomsskatten. Hvordan har dere dekt inn denne inntektsreduksjonen i budsjettet?

Søgne budsjetterte med innsparinger på 10 millioner til drift av skolene, etter sammenslåingen. Dette har også blitt kritisert av dere som ønsker reversering, så denne utgiftsposten regner jeg med vil bli økt med ca. 10 millioner i forhold til dagens nivå. Hvordan har dere tenkt å dekke inn denne kostnadsøkningen?

Oppsummert så har de økonomiske forutsetningene endret seg mye siden sammenslåingen. I tillegg vet vi at mange kommuner sliter i dag p.g.a. økte kostnader til helsetjenester, høye renter og mindre i reelle overføringer fra staten. At dette ikke skal gjelde for et reversert Søgne, som har økt gjelden dramatisk siden sammenslåingen og som vil få en stor økning i kostnader til helserelaterte tjenester, fremstår som urealistisk.

Siden dere likevel hevder at Søgne vil klare seg bedre økonomisk alene uten å redusere tjenestetilbudet, så regner jeg med at dere har gått gjennom alle inntekter og kostnader med endringene siden sammenslåingen. Denne dokumentasjonen er det mange med meg som etterspør. Regner med et kjapt svar, gjerne med link til et totalbudsjett for 2026.

Terje Ø. Pettersen, Søgne