«Digitalisering som likestillings- og integreringsverktøy»
I regjeringas strategi «Fremtidens digitale Norge», skal ikke Norge bare være verdens mest digitale land innen 2030, men også «gi innbyggerne en enklere og tryggere hverdag.»
Funksjonshemming er en konflikt mellom innbyggernes forutsetninger og samfunnets krav. I sum er det samfunnets vilje til å kompensere og redusere følgene av funksjonshemming som avgjør hvilken livskvalitet innbyggerne får. I strategien skriver regjeringa at omkring 1.000.000 innbyggere ikke vil kunne nyttiggjøre seg det digitale i Framtids-Norge – de vil være digitalt funksjonshemma. Det gir oss en kjempemulighet i dag, men vil bli et samfunnsmessig problem om ikke noe gjøres.
«Fremtidens digitale Norge» er tydelig på at digitaliseringa fører med seg et stort ansvar og store utfordringer. Skal vi klare det, må vi berede grunnen til en behagelig overgang fra det analoge til det digitale samfunnet for innbyggerne i Agder. Ser vi på kalenderen, haster det!
Planen nevner integrering én gang, og dessuten hevder den at de unge mangler «selvtillit og kritisk tekning», mens de eldre ikke forstår eller klarer å «navigere i det digitale samfunnet.» Det er et faktum at en rekke innbyggere i alle aldre mangler selvtillit og kritisk tenkning, også at mange unge ikke forstår eller klarer å «navigere i det digitale samfunnet».
ICILS-undersøkelsen tok for seg niendeklassingene i 2023, og den viste at Norges elever i den aldersgruppa, er de tolvte dårligste i verden på digital kompetanse – langt bak Sør-Korea og Tsjekkia, også godt bak Sverige, Finland og Danmark. Fire av ti norske tenåringselever har store mangler i sin digitale kunnskap, og blant de sosioøkonomisk svakeste, står det svært dårlig til.
«Det handler om tillit og det handler om rettferdighet […] og at digitaliseringen skal komme oss alle til gode», skriver regjeringa. Poenget er vi skal styre teknologien til beste for alle. Flotte ord, men uten handling for å rette opp i skjevheten, ender Norge som et digitalt bakvendtland.
Planen nevner «integrering» kun en gang, noe som er en skjevhet, da de flerkulturelle er overrepresentert blant dem som ikke er digitalt integrerte, heller ikke innlemma i for eksempel frivillige organisasjoner, og de flerkulturelle med funksjonshemming, er i liten grad inkludert.
Vi i Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO) har kontakta fylkeskommunen og alle de 25 kommunene i Agder med forslag til en strategi for å lære opp den delen av befolkninga som ikke behersker digitale verktøy. Gjennom et fokus på unge, eldre og flerkulturelle borgere, klarer vi ikke bare å gi alle som har behov opplæring, men sørger også for sosialisering og integrering.
Gjør vi dette skritt for skritt, er det fullt mulig. Forsking har vist at ny kunnskap trigger mer kunnskap, og det er nok formålstjenlig å lage et to- eller tretrinnsopplegg som går parallelt – slik kan innbyggerne jobbe seg oppover i kunnskapspyramiden.
Vi i FFO vil stille med ressurser ved planlegging og gjennomføring i den grad kommunen ønsker det; på kommunestyremøter, informasjonsmøter og andre arrangement. Vi vil også be våre 25.000 medlemmer om hjelp og assistanse.
Arne Jørgen Løvland, Fylkessekretær FFO Agder
Kilder:
Fremtidens digitale Norge – nasjonal digitaliseringsstrategi 2024–2030
Digital kompetanse og algoritmisk tenkning hos norske niendeklassinger 2023
