Ble verdensmester - så fikk OL-drømmen en knekk
I 1993 ble Camilla Aasland Pedersen fra Søgne verdensmeter i seilng for juniorer, og var Norges beste seiler.
Men OL drømmen i Sydney 2000 fikk seg en «skarp kurs for vindøyet».
Den eneste OL plassen Norge hadde i Europajolle det året gikk til 17 år gamle Siren Sundby som havnet på 19. plass i dette OL.
– Jeg hadde klart alle kravene som skulle til for å innfri plassen til OL gjennom kvalifisering i verdenscupen. Jeg la ned alt det året for å klare OL-kravene, jeg var den beste i Norge på det tidspunktet, og satt livet til side for å klare det. Derfor var det veldig tungt at seilforbundet valgte noen som på det tidspunktet ikke hadde de samme resultatene, men som selvsagt var et talent, sier Aasland Pedersen når hun ser tilbake på karrieren sin.
Vi treffer henne ved seilerhytta i Høllen, og mimrer tilbake til storhetstiden på «bøljan blå»
Det er over 30 år siden hun ble verdensmester. 25 år siden OL billetten glapp.
I 1993 skrev Camilla Aasland Pedersen seg inn i norsk seilerhistorie da hun ble verdensmester i seiling for juniorer. Hun var Norges beste seiler i sin klasse, og med en imponerende rekke seire i verdenscupen virket OL-drømmen i Sydney 2000 som en selvfølge.
OL-skuffelsen
Året før OL hadde hun deltatt i prøve-OL i Sydney og viste gang på gang at hun var i toppform.
– Jeg var i form den tiden, og hadde flere seiere i verdenscupen. Hadde jeg kommet med på den ene plassen i OL jeg aldri fikk, er jeg overbevist om at det kunne være snakk om medalje.
Men etter at OL-plassen glapp, mistet Camilla motivasjonen.
– Jeg fikk en knekk og på det tidspunktet valgte jeg å trappe ned. Det var veldig tungt. Jeg hadde satt hele livet til side for å komme til OL. Jeg var vel 24 år den gangen, forteller hun.
Karrieren ble lagt på hylla, og hun deltok kun sporadisk i Norgescuper, som hun fortsatt vant, men treningsmengden ble betydelig redusert.
Hun fikk flere spørsmål om å ta opp igjen karrieren, og fikk også et tilbud som seilende landslagstrener.
– Jeg takket nei, sier Camilla. Jeg følte meg urettferdig behandlet av forbundet.
I dag ser Camilla tilbake på karrieren med stolthet, til tross for at OL-drømmen aldri ble oppfylt.
– Det er hyggelig å mimre litt tilbake. Barna synes selvsagt det er litt stas at mamma har vært verdensmester. Men i dag tenker jeg at jeg gjerne skulle ha satt mer pris på alt jeg oppnådde.
Hun blar gjennom gamle avisklipp og bilder fra karrieren, blant annet fra den varme hjemkomsten på Kjevik etter VM-seieren, hvor familie, media og daværende ordfører Anne Berit Andersen tok imot henne.
En hilsen fra kongen og seilforbundet dukker også opp blant minnene. Et utklipp som bekrefter at hun var årets seiler i Norge som 17 åring, dukker opp.
– Jeg var på topp den tiden, trente mye og var best i Norge, sier hun.
Seilermiljøet i Høllen
Søgne var en sterk seilforening på 90-tallet, og miljøet i Høllen var godt. På den tiden ble det arrangert mange konkurranser Høllen.
– Seilermiljøet i Høllen var utrolig godt på den tiden. Vi var flere som hevdet oss, og var den klubben som hadde flest seilere på landslaget. Det var en populær plass å konkurrere på grunn av det åpne havet og mye vind, forteller hun.
Det var et stort press på å holde seg i form og prestere.
– Jeg var veldig sterk mentalt. Det er jeg fortsatt, sier Aasland Pedersen, som i dag definerer seg som «fotballmamma»
Barna har valgt en annen idrettsvei enn henne, men hun gleder seg over å følge dem.
Som ung kunne hun like gjerne ha satset på en annen idrett.
– Jeg var en guttejente og drev med håndball, fotball og dans. Jeg var en talentfull fotballspiller, men jeg lå best an i seiling og var nærmest å slå gjennom der. Derfor ble det seiling fremfor fotball.
Hun ser ut i luften, og tenker tilbake på miljøet i Høllen og seilerhytta.
– Det er rart å tenke tilbake på livet i Høllen – det var mye aktivitet hele tiden. Minnene dukker opp, både positive og kjipe minner, men helhetlig ser jeg tilbake på karrieren med positive tanker, sier hun i dag.
Takknemlighet for familien
Camilla trekker spesielt frem foreldrene sine som avgjørende for at hun kunne lykkes.
– Uten foreldrene mine hadde det ikke vært mulig. De var helt råe. De backet meg hele tiden, fulgte meg på konkurranser over store deler av Europa. De ga alt. Jeg er utrolig takknemlig for dem og det de la ned, forteller den tidligere verdensmesteren fra Søgne.
Hun husker spesielt Europamesterskapet i Barcelona, hvor hun var nær ved å ta medalje.
– Jeg lå godt an gjennom hele seilaset, men det var jevnt og jeg endte til slutt på fjerdeplass. Det var et utrolig høyt nivå i sporten på den tiden, sier hun.
Til tross for at OL-drømmen aldri ble realisert, har Camilla Aasland Pedersen en imponerende karriere bak seg – en karriere som gjorde henne til en døråpner og pioner for norsk seilsport.
