– Krevende tider

Kristiansand kommune står overfor en alvorlig økonomisk utfordring der underskudd, tøffe prioriteringer og høy gjeld preger budsjettforslaget for 2025. Onsdag presenterte kommunens administrasjon sitt forslag for politikerne i bystyret. 

«Robek-listen» eller en «godt ledet kommune»

Etter en omfattende gjennomgang av den økonomiske situasjonen, som innebærer uttak fra disposisjonsfondet og potensielle kutt i tjenester, understreket ordfører Mathias Bernander (H) at kommunen fortsatt er «en godt ledet kommune». Uenigheten var likevel tydelig: Venstres Jacob Haugmoen Handegard uttrykte frykt for at kommunen kan havne på Robek-listen, som innebærer statlig økonomisk styring av kommuner med betydelige økonomiske utfordringer.

Økonomisjef Terje Fjellvang og kommunedirektør Camilla Dunsæd opplyste samtidig at et underskudd på nær 300 millioner kroner ventes i 2024, og et nytt underskudd er planlagt i 2025. Kommunens disposisjonsfond, som var på nær 700 millioner kroner i 2021, forventes å være tomt innen utgangen av 2025.

Til tross for de stramme økonomiske rammene prioriteres økte bevilgninger til skole, barnehage og barnevern. Men målet om overskudd i 2026 vil trolig merkes for mange innbyggere, og i forkant av budsjettfremleggelsen onsdag uttalte ordfører Bernander til N247 at tøffe tiltak er nødvendige for å få kontroll på økonomien.

Store investeringer til tross for høy gjeld

Til tross for en krevende økonomi planlegger Kristiansand kommune investeringer på over 2,3 milliarder kroner de neste årene. Dette inkluderer prosjekter som nytt helsehus på Eg til 619 millioner kroner og utvidelser av omsorgssentre på østsiden til 728 millioner kroner. I tillegg skal Lauvåsen ungdomsskole stå klar i 2027 med plass til 385 elever, til en kostnad på 421 millioner kroner.

På området vann, avløp og renovasjon er det planlagt ytterlige investeringer på nær 2 milliarder kroner, finansiert gjennom gebyrer betalt av innbyggerne. Regjeringens varslede reduksjon av moms på disse gebyrene vil bidra til å dempe gebyrøkningen.

Kommunedirektør Camilla Dunsæd var tydelig i sin presentasjon på at kommunen bruker for mye penger, men hun understreket også at det leveres gode tjenester til innbyggerne. I en sammenligning med Bærum kommune kunne hun også berolige Handegard med at kommunen har ytterligere reserver for å unngå å havne på Robek-listen.

Stramme budsjettrammer og tiltak

Det var et stramt budsjett som ble lagt frem onsdag kveld, der kommunen i tillegg til et stort merforbruk, særlig innen helse og mestring, også merker høye renteutgifter, økte pensjonskostnader, og mindre skatteinntekter.

For å stramme inn økonomien signaliserte kommunedirektøren tiltak som nedleggelse av skoler og tilpasninger innen helse og mestring. På Kleplandstunet utsettes driften av 32 omsorgsplasser, og matproduksjonen samles ved sentralkjøkkenet på Bråvann. Dette betyr at det ikke lenger vil produseres mat ved Søgne omsorgssenter og Songdalstunet.

Hvilke skoler som kan bli lagt ned ble ikke spesifisert, men Dunsæd forsikret at det er tatt høyde for å imøtekomme bystyrets vedtak når skolebehovsplanen behandles i januar.

Nå er budsjettforslaget overlevert til politikerne, og frem til midten av desember vil møter og samtaler mellom partiene fortsette for å komme frem til et endelig budsjettvedtak i bystyret.