Bruker helger og ferier til å hjelpe andre

Gjennom hele vinteren ofrer tusenvis av frivillige sin fritid for å hjelpe andre.

Hjelpekorpset til Røde Kors er den største frivillige aktøren innen den norske redningstjenesten. De rykker ut på kort varsel og er alltid klare for innsats.

Gjennom nesten et døgn i vinterferien fulgte N247 en gruppe fra Søgne Røde Kors Hjelpekorps på deres vakthytte på Bortelid. 

I flere tiår har mannskap fra hjelpekorpset vært stasjonert der hver helg og i ferier gjennom vintersesongen, klare til å rykke ut når behovet oppstår.

Over 50 år med vinterberedskap

Med over 50 års sammenhengende tjeneste på Bortelid har Søgne Røde Kors Hjelpekorps en solid tradisjon for vinterberedskap. Fra nyttår til påske har de frivillige tilhold i vakthytta som ble bygget i 1976. 

Det var to år etter at det første vaktlaget fra Søgne Røde Kors startet sin vintertjeneste på stedet.

Den første delen av vinterferien besto vaktlaget av Tom Erik Dønnestad, Arja Taraldsen, Kim-Morten Molland, Christoffer Eidstø, Pål Andersen og Tor Magne Thorsen. Med dem var også 16 år gamle Leah Isabell Taraldsen, som er i opplæring. Leah Isabell har tidligere vært med i Barnas Røde Kors og ser for seg en fremtid i hjelpekorpset. Neste år planlegger hun å ta den nødvendige skoleringen for å bli en del av hjelpekorpset og ser frem til å kunne ta nødvendige førerkort for både snøscooter og ATV når hun fyller 18 år.

Tor Magne Thorsen fra Arendal, bistår Søgne-korpset i deres vinteroppdrag. Hjelpekorpset i Arendal har hovedfokus på sjøredning, men bidrar på fjellet når det trengs – et samarbeid som går begge veier. Pål Andersen er bosatt i Åseral og tidligere ambulansesjåfør. Han har valgt å bruke pensjonisttilværelsen sin på frivillig arbeid i et område han kjenner godt.

– Kona ba meg finne på noe i vinterferien, kanskje fordi jeg er rastløs av natur, forteller han lattermildt.

Han trives godt i vakthytta sammen med gjengen fra Søgne og finner stor glede i å bidra med sin kunnskap.

Da N247 ankom vakthytta mandag kveld, fikk vi være med på et øvelsesoppdrag i de oppkjørte løypene. Kjennskap til terrenget er avgjørende for hjelpekorpsets effektivitet, noe som ble tydelig dagen etter da et reelt oppdrag oppsto: En eldre mann hadde falt utenfor hytta si og fått et større kutt i håndleddet.

Uten å vite om kuttet var nær en pulsåre, rykket mannskapet raskt ut med snøscooter, da hytta ikke var tilgjengelig med bil. Operasjonssentralen på vakthytta lokaliserte hytten ved hjelp av digitale kart.

– Nummereringen av hyttene kan være vanskelig å tolke utenfor bilvei, noe som gjør arbeidet mer utfordrende, forklarer Arja Taraldsen. 

Patruljen kom raskt til stedet og fikk fraktet mannen til bilveien, hvor hjelpekorpsets beredskapsambulanse tok over og kjørte ham til legevakten i Åseral. Kona hans hadde ikke førerkort, og hjelpen fra hjelpekorpset var avgjørende i situasjonen. I ettertid ble det bekreftet at mannen kom seg fint og var svært takknemlig for den raske hjelpen.

Ambulansetjenesten i Åseral verdsetter hjelpekorpsets tilstedeværelse høyt. Lars Forsetlund og Janicke Hansen forteller at det er betryggende å vite at frivillige kan bistå der ambulanser ikke når frem.

– Det er ikke alltid lett å komme til skadestedet, enten det er i løypenettet, alpinbakken eller ved hytter uten kjørevei. Hjelpekorpset har snøscootere og annet nødvendig utstyr som gjør jobben vår enklere, sier Forsetlund til N247.

En travel vinterdag

Den iskalde tirsdagen var preget av et yrende liv i alpinbakken. Korpsleder Tom Erik Dønnestad påpeker at antallet besøkende har sunket de siste årene, men han forventer økt trafikk utover uken når hele anlegget åpner, og inn mot helgen.

Dagen var travel for vaktlaget, med flere skader: En ung gutt måtte fraktes ned fra bakken med mistanke om forstuvning eller brudd i foten. To hodeskader og en annen mulig forstuvning ble også registrert. I tillegg fikk en person medisinsk hjelp, og like etter at N247 forlot vakthytta, ble hjelpekorpset kalt ut på en større leteaksjon.

I seks timer lette mannskapet etter en far og en sønn som var savnet i kulden, med temperaturer ned mot -10 grader. Et SAR Queen som er et søk- og redningshelikopter ble sendt fra Sola for å bistå. 

De ble til slutt funnet i god behold i terrenget. 

– Det var en tøff 7-åring som hadde gått langt på ski sammen med faren sin, forteller Dønnestad. '

Mannskapet var tilbake på vakthytta klokken 23, hele 13 timer etter at den første meldingen kom denne dagen.

Utstyr og samhold

Hjelpekorpset har et bredt spekter av utstyr ved hytta på Bortelid, inkludert en beltegående ATV, snøscootere, en beredskapsambulanse, ski, behandlingsrom og avanserte digitale lokaliseringstjenester.

Når vaktholdet er avsluttet eller det er rolige stunder, samles vaktlaget i den lille stua på vakthytta. Her står samholdet sterkt.

– Vi bor tett på hverandre, og trivsel er viktig. Også min mann er i hjelpekorpset, forteller Arja Taraldsen.

Hytten fra 1976 har sine begrensninger, og drømmen om en mer moderne base lever fortsatt.

– Det hadde vært fantastisk med en ny hytte tilpasset dagens behov, men vi er avhengige av økonomisk støtte, sier Dønnestad.

Hjelpekorpset drives uten fast offentlig støtte og er avhengig av gaver og inntekter fra panteflasker. Flere besøkende på Bortelid donerer tomflaskene sine i de mange dunkene som er plassert ut rundt forbi på Bortelid.

– Panteflaskene er den største inntektskildene vi har, sier korpsleder Dønnestad.  Flaskene sorteres hos Songvaar Vekst i Linnegrøvan, mot en kompensasjon.

Antallet frivillige har sunket de siste årene, og det er vanskeligere å få folk til å binde fritiden sin til beredskap. 

– Teknologi og godt utstyr er derfor blitt enda viktigere, forteller Dønnestad. 

Likevel er engasjementet sterkt blant de som deltar, og deres innsats gir en uvurderlig trygghet for alle som ferdes i fjellet.