– Det som kanskje er det mest spennende er at vi nå kan levere nærmest et komplett utvalg av drikke med og uten alkohol til en selskapsmeny, sier Per Try fra Stauslandstunet gård og vinbonde Erik Lindås på Skudeneset gaard.

– Et økende antall lokalproduserte drikker

Kun Søgneelva skiller de to naboenes landbruksjord. På den ene siden av elva bugner epletrær med røde Aroma-epler. Ikke langt unna vaier kornåkeren med bygg som straks er klar for tresking.

På motsatt bredd finner vi rundt seks mål plantet med 2.000 vinstokker. Det er her langs breddene av Søgneelva, eller Sygna som den også kalles, grunnlaget blir lagt for et økende antall lokalproduserte drikker. Variantene strekker seg fra alkoholfri bringebærsaft og ulike typer eplemost til øl produsert på bygg fra den lokale kornåkeren og videre til rosé og hvite viner og et mer begrenset volum av brennevin av typen grappa.

På Skudeneset gaard, like ved bredden av Søgneelva, har vinbonde Erik Lindås 2.000 vinstokker

– Nå har vi vært så heldige å få lov til å levere det lokale ølet til festivalen Høllen Live i slutten av august, men det som kanskje er det mest spennende når vi oppsummerer er at vi nå kan levere nærmest et komplett utvalg av drikke med og uten alkohol til en selskapsmeny, sier bonde Per Try fra Stauslandstunet gård som sammen med vinbonden Erik Lindås på Skudeneset gaard står bak råvarene til de lokale produktene.

Ikke bare for gøy

At de to synes det er gøy og er stolte av produktene de viser frem er det ingen tvil om, men når de har tatt valg som går aldri så lite utenfor opptråkkede stier legger de heller ikke skjul på at videreforedling av de lokale råvarene fører til at større verdier blir igjen på gården.

På Skudeneset gaard produseres musserende vin og grappa av druer fra egen vingård i tillegg til sider av epler fra nabogården.

Vinbonden på Skudeneset gaard har i dag 2.000 vinstokker og produserer hvit og rosé musserende vin. Med full produksjon regner Lindås med å kunne fylle rundt 2.000 flasker årlig.

– Grappa derimot er ikke et volumprodukt. Det er arbeidskrevende og en lang prosess, og dagens produksjon på i underkant av 100 flasker årlig blir neppe utvidet, sier Lindås.

Vingården produserer også sin egen variant av eplesider, laget på epler fra nabogården.

– Å presse saften av eplene og selge den på flaske, gir et betydelig bedre resultat enn å bare selge frukten, sier Try.

Han har sin egen variant av cider. Den er produsert utenfor huset, men med epler fra gården på Stausland hvor det i dag er rundt 2.500 epletrær av sorten Aroma.

– Det ble første gang plantet epletrær på gården i 1992, rundt halvparten er siden fornyet etter at gamle trær har blitt erstattet med nye, forteller Try.

Stauslandstunet gård leverer saft, eplemost og cider av egenprodusert frukt. I tillegg leverer gården bygg til brygging av det lokale ølet.

I år er første gang de to lokale produsentene introduserer lokalt øl. Grunnlaget er bygg, dyrket lokalt, mens ølet brygges under betryggende forhold av Qvart Ølkompani på andre siden av byen.

Mens de alkoholfrie drikkene selges både fra vippsebua på Stausland og i lokale butikker, blir distribusjon av drikker med alkohol avgrenset av gjeldende regelverk. Skudeneset gaard har salgsbevilling, og i noen grad kan produkter være å finne på det lokale utsalget til Vinmonopolet.

– Den lokale ølsorten jobbes det med å få inn både i lokale serveringsbedrifter og lokale butikker. Det vil nok gå seg til, i alle fall dersom det blir etterspørsel etter produktene i de salgskanalene som har anledning til å selge varene, sier de to lokale entusiastene langs elvebredden.

Tresking av kort på Stausland.
Powered by Labrador CMS