Transportnæringen reagerer på høye bomsatser på E39 mellom Kristiansand og Mandal

– Slik det er nå, er det langt unna sunn fornuft

Publisert Sist oppdatert

Bomselskapet Ferde foreslår nok en gang å øke bompengene på E39 mellom Kristiansand og Mandal. 

Nå reagerer lastebilnæringen på det de mener er en utvikling som går på bekostning av trafikksikkerhet, konkurransekraft – og sunn fornuft.

Det er litt over ett år siden bomtakstene på den nye E39 gjennom Søgne og Songdalen sist ble økt – den gang med hele 34 kroner for kjøretøy uten AutoPASS, tilsvarende en økning på over 30 prosent. 

Nå har Ferde søkt om en ny økning på 5,5 prosent, med henvisning til «justering for prisvekst».

Det var Fædrelandsvennen som først omtalte den nye søknaden til bomselskapet.

Færre biler enn forventet – flere velger gamleveien

Ferde peker på lavere trafikkvolum enn antatt som årsak til inntektsmangelen. Samtidig viser reaksjonene at de høye takstene i seg selv bidrar til lavere bruk av den nye veien.

Mange velger i stedet å kjøre den gamle E39 – nå fylkesvei 439 – til tross for at den er smal, svingete og langt mer trafikkfarlig.

– Dette er et klassisk eksempel på at høye bompenger ikke løser noe. Tvert imot bidrar det til dårligere trafikksikkerhet. For første gang kan jeg si at bomsatsene går på akkord med trafikksikkerheten, sier Reidar Retterholt, regionsjef i Norges Lastebileier-Forbund (NLF) i Agder og Rogaland, til N247.

– Liten politisk forståelse

En av dem som merker kostnadene daglig er Thor Magne Hansen i TMHansen Kran & Transport i Søgne. Firmaet hans har 27 lastebiler og kjører i snitt ti turer daglig mellom Kristiansand og Mandal.

– En enkelt tur én vei på den nye E39 koster oss 381 kroner. Det gir daglige bomutgifter på 3.810 kroner, sier Hansen.

For å redusere utgiftene har han beordret alle sjåførene til å bruke gamleveien.

– Det går rett og slett ikke. Kostnadene går direkte på bunnlinja, og vi får ikke kompensert for det. Kundene våre vil ikke betale mer, og vi har rammeavtaler å forholde oss til, sier han til N247.

Hvert år bruker bedriften rundt 1,5 millioner kroner på bompenger.

Han er tydelig på hva som bør gjøres:

– Veien er bygget for å vare i 100 år. Da må det være mulig å betale den ned over minst 30 år. Da ville man sett en halvering av satsene, og langt flere ville brukt veien – og dermed økt inntektene. Slik det er nå, er det en negativ spiral.

Han mener politikerne ikke forstår virkeligheten for næringslivet:

– Det finnes ikke politisk vilje til å se konsekvensene satsene har for bedriftene. Det er for mange offentlige ansatte i politikken. Det sitter politikere som ikke forstår seg på det å drive butikk. De vingler og har null begrep om hvordan det faktisk fungerer, sier han engasjert.

Fylkesordfører: – Makstak og lengre nedbetalingstid er løsningen

Fylkesordfører Arne Thomassen fra åpningen av E39 mellom Kristiansand og Mandal.

Fylkesordfører Arne Thomassen (H) har lenge vært kritisk til bomtakstene på strekningen han selv var med på å anbefale bomfinansiert. 

Nå ønsker han et månedlig makstak på 25 passeringer, og utvide nedbetalingstiden fra 15 til 20 eller 25 år.

– Det er Stortinget som til syvende og sist må ta denne avgjørelsen. Det er der ballen ligger nå, sier han til N247.

Men for transportnæringen er fem år ekstra ikke tilstrekkelig, ifølge Hansen:

– Det er altfor lite. Det må minst være 30 år for at dette skal bli overkommelig.

NLF: – En negativ milepæl

Reidar Retterholt i NLF peker på at bompengene nå utgjør en uforholdsmessig stor del av transportkostnadene.

– La oss ta et konkret eksempel, sier han.

– Et firma får en forespørsel om et lass fra Mandalsområdet til Returkraft sitt anlegg på Dalane. La oss si at man kan ta 2.500 kroner for turen. I tillegg kommer bompenger på E39 samt Bypakka. Turen blir da 838 kroner dyrere. Og med avfall er det vanskelig å få last i retur.

– Bompengene utgjør da 25 % av transportkostnaden. De er altså blitt høyere enn både personalkostnaden og drivstoffkostnaden. Det vil jeg påstå er en negativ milepæl i norsk veibygging.

Han påpeker at det til syvende og sist er kundene som bestemmer hvilken vei som brukes:

– Når kunden har økonomi og konkurransekraft til å kjøre den nye veien, så gjør vi det. Når kunden ikke har evne eller vilje til å betale for bompengene, har vi to valg: enten kjøre gamleveien, eller miste kunden.

Han mener flere kunder legger jobben på anbud med føringer om at den som får oppdraget må kjøre gamleveien. 

– Da sparer kunden tross alt 838 kroner, sier regionslederen.

– Ikke tid og drivstoff som rettferdiggjør kostnadene

En test utført av Fædrelandsvennen og Pentagon Transport viste at tidsbesparelsen for en lastebil mellom Kristiansand og Mandal på den nye E39 er omtrent 10 minutter, og at drivstoffbesparelsen er marginal – bare 4–8 liter, avhengig av biltype.

– Det rettferdiggjør ikke en merutgift på 838 kroner, sier Retterholt.

NLF etterlyser nå politisk handlekraft:

– Inntil hele E39 står ferdig, må Regjeringen vurdere sanering av gjeld på delstrekninger, tillate lengre nedbetalingstid, lavere rente eller andre tiltak som kan redusere bompengene.

Han advarer mot et system der trafikksikkerhet og konkurransekraft blir salderingsposter. 

– Øker man takstene, får man færre passeringer – og det hele blir en rød spiral, advarer Retterholt.

– Det handler om sunn fornuft

Thor Magne Hansen avslutter:

– Vi har fått en flott og trafikksikker vei. Vi forstår at den må betales, men det må skje med sunn fornuft. Slik det er nå, er det langt unna sunn fornuft.

Powered by Labrador CMS