Til Risleviga: – Bytter høge fjell og regn, med svaberg og sol

– Her stortrives vi, og på sikt kunne vi mer enn gjerne bosette oss her ute i Risleviga permanent. Men, det er en del som må ordnes før det eventuelt skjer.

Ikke isolert

Søndag formiddag treffer N247 samboerparet Melanie Campbell og Arne Kenneth Øvstebø ute i Risleviga, helt vest på Flekkerøy. Etter en befaring på høsten for snaue to år siden, bestemte de seg allerede ved juletider for å kjøpe den gamle bondegården som ligger ved selve inngangspartiet til det populære turområdet.

– Dette stedet passer oss helt perfekt. Vi så jo at det måtte mye arbeid til for å få det i tipp topp stand. Det meste var jo gjengrodd. Men, vi gjøv løs, og som du ser har vi jo kommet et godt stykke på vei, sier Melanie og Arne Kenneth.

I dag bor de i Dirdal, ei lita bygd med rundt 600 innbyggere som ligger inne i fjellene mellom Sirdal og Ålgård. Melanie kommer opprinnelig fra Byrkjedal som ligger ei halv mil unna Dirdal.

– Jeg er opprinnelig en sauebonde, sier Melanie med et smil.

For å si det slik: –Vi bytter høge fjell og regn, med svaberg og sol. Fjellene rundt oss er gjerne 1.000 meter høye, og så langt i juli, har det regnet nesten hver eneste dag. Da er det godt å være ute på Flekkerøy, med slik en lett og grei nærhet til sjø og båt, sier de begge.

Tømmerhus

– Det eldgamle tømmerhuset vi har kjøpt er ikke isolert. Så foreløpig blir det til at vi bruker det på denne tiden. Det følger jo også med ei tomt litt oppe på fjellknausen kloss ved her. Men det er jo byggestopp på denne siden av øya. Mangel på en gang og sykkelvei er årsaken til det. Nå får vi først gjøre oss helt ferdig med alt rundt her, så tar vi det steg for steg, sier de to rogalendingene til N247.

Så langt har de felt trær og ryddet en haug av busk og kratt. De høye trærne som tidligere skjulte det meste av eiendommen, er borte. Øyfolk og andre turgåere som vandrer forbi i dag, kjenner seg knapt igjen.

– Vi får mye gode tilbakemeldinger, og mye skryt for jobben vi har gjort. Det gleder oss veldig, sier Melanie, som trives med alt «skogsarbeidet», med vedhogging, traktorkjøring, beplanting og det som hører til på en gård.

– Så har hun laget sin egen hage i enden av den lange plenen. Her dyrker hun mais og grønnsaker, sier Arne Kenneth.

Fra før av finnes det tre hus inne ved den store parkeringsplassen i Risleviga. To av dem er bebodd, og ligger der så flott og pyntelig til som tenkes kan. Det tredje er kommunalt, og leies ut til velet der ute ved skogholtet kloss ved Vestergabet.

Veiskilt

Selve hovedhuset er totalrenovert. Den lille bua som ligger kloss ved den smale veien, brukes til å kløyve og samle ved. Gjørs, som før i tida huset enkelte kyr, har de foreløpig latt stå i fred.

– Vi får se hva vi skal stelle i stand her, sier Arne Kenneth, og viser oss det høye veiskiltet som er plassert like ved.

Her har vi hengt opp navn på forskjellige steder rundt om i verden. Der ser du blant annet Gilja, hjemstedet vårt. Det er skilter til øvrige familie og venner. Vi har skilt til steder som vi har vært på ferier, også til utlandet. Alt er målt i luftlinje. Det er mange som er bortom her for en titt, sier Arne Kenneth.

På tampen:

– Du er tidligere sauebonde, Melanie. Blir det sauer i fjøset med tid og stunder?

– Jeg har ingen planer om det. Men jeg hygger meg veldig og mimrer en del når jeg tar turen videre utover på Vesterøya. Der treffer jeg på villsauer, og det er veldig koselig, sier den blide jenta til N247.