Dra opp denne planten - landøyda!
Av Jostein Andreassen
Flere avisoppslag i det siste har advart mot og hatt oppfordring til å bekjempe denne planten. Den har det klingende og beskrivende navnet landøyda: «den som gjør landet øde». Også Internett har masse om den vakre, men høyst fordervelige planten.
Landbruksmyndighetene og bøndene her i landet advarer mot den og intervenerer. Organiserte kampanjer dras i gang langs veiene mange steder i landet. I Søgne kan den også lett finnes, ikke bare langs veiene, dessverre, men nå også i skogen.
Giftig
Landøyda er nemlig giftig. Den har i en årrekke vært et problem for norske bønder. For over hundre år siden ble denne planten funnet å være årsaken til forgiftning av dyr på beite på Utsira. Sjukdommen ble kjent som «Sirasyken».
Hele planten er giftig, både frisk og i tørket tilstand. Derfor er det viktig å ikke få den med i fôr til husdyr. Også nektar og pollen fra planten inneholder flere giftstoffer. Derfor kan honning fra områder med mye landøyda inneholde mer plantegift enn grenseverdiene tillater. Landøyda spres hovedsakelig med frø, så derfor kan tette bestander i veikanter gir en risiko for videre spredning til beiter og eng. Den sprer seg også i høy grad med frø via bildekkene. Derfor dukker den opp, snart som telehiv, snart som paddehatter langsmed veiene.
Oftenes og Ormestad
På 1960-tallet så jeg den bare på Lista. Siden kom den hit, meget sparsomt, først i veikanter på Oftenes og Ormestad, nokså tilfeldigvis. Siden har den spredt seg mer og mer. I forfjor var der litt langs veikantene, På Leire, på Langenes, i fjor mer, i år mye mer, nokså vanlig: ja, den kan ses både her og der, lett kjennelig på sin stikkende gule farge.
Og slik vil det trolig fortsette, om ikke vi tar et tak for å bli kvitt den. Dra den opp, gå, ta sykkelen og når du ser den, dra den opp! Ellers blir trolig veikantene gule av den hvert år nå i begynnelsen av august, og da har vi et problem.
Se nøye på disse bildene. Planten kan bli 1,5 m høy. Ikke forveksle den med det vakre gule gullriset, som er vanlig, har mye mindre blomster og som også er i full flor nå. Bildene er tatt langt inne i skogen i Linnegrøvan, hvor den stod og koste seg, tilsynelatende helt uskyldig, i noe kratt. En ulv i fåreklær...