Skoler må nedbemanne: – Revurder kutt i eiendomsskatten, svarer AP

Grunnskolene i Kristiansand står overfor alvorlige økonomiske utfordringer.

De siste årene har skolene hatt vedvarende budsjettoverskridelser, og skolesjefen i kommunen beskriver situasjonen som kritisk.

I 2022 gikk grunnskolene med et underskudd på 67 millioner kroner. I 2023 var underskuddet litt over 11 millioner, og for 2024 er det beregnet et overforbruk på 45 millioner kroner.

Per i dag er det 31 skoler som ikke klarer å holde budsjettet. Dette kom frem da kommunalsjef Rune Heggdal tidligere i februar orienterte oppvekstutvalget om den økonomiske situasjonen i skolene.

Når elevene tar sommerferie, anslås det et samlet underskudd på 26 millioner kroner for skolene i kommunen. 

Kommunalsjefen advarte utvalget mot de alvorlige konsekvensene av dette.

– 90 prosent av skolebudsjettene går til bemanning. Situasjonen gjør det umulig å unngå kutt i personalet.

– Vi må nedbemanne mellom 50 og 75 ansatte neste skoleår, noe som vil få alvorlige konsekvenser for skoletilbudet, sa Heggdal.

Han advarte også om at skolene kan bli tvunget til å slå sammen klasser på tvers av trinn, og at bemanningen vil utfordre lovkrav til blant annet lærernormen.

Det betyr færre lærere i klasserommene. 

– Vi har ikke nok penger til å drifte skolene forsvarlig, og dette stiller lærerne i en svært vanskelig situasjon, understreket han.

– Høyre prioriterer skattelette fremfor skoler

Kenneth Mørk, gruppeleder for Arbeiderpartiet i Kristiansand, reagerer kraftig på situasjonen og mener Høyre og deres samarbeidspartnere må revurdere det planlagte kuttet i eiendomsskatten.

Høyre har et samarbeid og flertallet i bystyret sammen med Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Venstre og Grønt. 

– De borgerlige vil bruke 136 millioner kroner på å redusere eiendomsskatten. For den enkelte boligeier betyr dette småpenger – rundt 200 kroner i året. Samtidig kutter de i skolene våre, sier Mørk til N247.

Han mener det er et politisk valg å prioritere skolene.

– Vi har de samme pengene til disposisjon. I vårt budsjettalternativ styrket vi skolene med 45 millioner i perioden, sier Mørk.

Han mener det er direkte uansvarlig å kutte en viktig inntektskilde når skolene allerede sliter med store underskudd.

– Vi må finne varige løsninger som ivaretar elevene og lærerne våre. Kortsiktige kutt på bekostning av barna våre er ikke et alternativ. Det er vanvittig at det skal gå utover barna når det skal spares penger, det må vi unngå, sier han.

Høyre: – Arbeiderpartiets svar er alltid høyere skatter

Norunn Tveiten Benestad, gruppeleder i Høyre, svarer på kritikken og mener koalisjonen har vist at de kan håndtere økte kostnader uten å øke skattene.

– Koalisjonen har vist at vi kan lage et budsjett der vi håndterer økte kostnader uten automatisk å velte dem over på innbyggerne. Arbeiderpartiets svar på dette er høy skatt og økte avgifter. Det er ikke det vanlige folk trenger i disse tøffe økonomiske tidene med høye renter og stor prisstigning, sier Benestad til N247.

Kritiserer skolebehovsplanen

Mørk er også sterkt kritisk til hvordan Høyre og deres samarbeidspartnere har håndtert skolebehovsplanen. Han mener prosessen har vært preget av usikkerhet, vingling og manglende politisk styring.

– Høyre har snakket mye om at de ønsker et bredt forlik i skolebehovssaken. I realiteten har det vært en monolog. Vi har forsøkt dialog, vi har vært åpne for samtaler, men de har ikke vært interessert i reelle forhandlinger, sier Mørk.

Han reagerer også på at Høyre kritiserte Arbeiderpartiet for å ta et for tidlig standpunkt i saken om skolenedleggelser.

Arbeiderpartiet har tidlig i behandlingen av skolebehovsplanen uttalt at partiet kun ville vurdere å legge ned Lindebøskauen skole på Flekkerøy.

– Da de så at de kanskje ikke fikk flertall for det de egentlig ville, altså større skoler, begynte de å vingle. De kritiserer oss for å ta standpunkt, men har overhodet ingen retning selv, hevder han.

I etterkant har oppvekstutvalget enstemmig anbefalt at Tinntjønn skole ikke legges ned, mens det foreløpig ikke er noen avklaringer rundt Rosseland skole.

Mørk mener en god og bredt forankret skolestruktur krever langsiktig planlegging og brede politiske samtaler.

– Slik saken står nå, må vi finne en langsiktig og god nok løsning. Vi mener den beste løsningen er å ta vare på de skolene vi har nå, sier han.

Høyre: – Arbeiderpartiet konkluderte for raskt

Benestad mener Mørks kritikk ikke stemmer og viser til at Arbeiderpartiet tok en rask beslutning uten en grundig prosess.

– Dette er med respekt å melde ganske uhørt, svarer Benestad. 

Hun presiserer at Høyre har vært åpen for en dialog hele veien.

– Arbeiderpartiet valgte selv å gå ut med sine konklusjoner veldig raskt, kun få dager etter at innstillingen i saken var lagt. Deres beslutning fra bystyregruppa ble kort etter stadfestet i et medlemsmøte ifølge media. Det er ikke en god måte å forhandle et forlik på. Fra Høyre og koalisjonen har vi varslet at vi vil bruke tiden frem mot bystyremøtet i mars for å sikre en grundig prosess og ikke konkludere prematurt, sier hun.

Denne uken har politikerne i bystyret vinterferie. Det er ventet at den videre prosessen med avklaringer rundt skolebehovsplanen starter opp igjen på partienes gruppemøter mandag.

Til nå er det ingen avklaringer rundt Rosseland skole.