– Skam og tabu hindrer åpen samtale om temaet
Torsdag kveld fylte Mímir Kristjánsson biblioteket i Søgne med en blanding av alvor, varme og litt humor under et bokbad der han delte historien bak sin bok Pabbi – En familiesaga om drukkenskap. Boken tar et ærlig og personlig dypdykk i hans families forhold til alkoholisme og hvordan det har preget flere generasjoner.
Kristjánsson, kjent som en åpenhjertig politiker, forfatter og samfunnsdebattant, er i dag stortingsrepresentant for partiet Rødt. I Pabbi deler han en svært personlig historie om sin far, Kristján Loftsson Guðlaugsson – en islandsk historieforteller og skribent som hadde to store mål i livet: å bli en stor dikter og en stor dranker.
Åpenhjertig møte
Under bokbadet fortalte Kristjánsson om hvordan det var å vokse opp med en far som slet med alkoholisme. Han beskrev både kjærligheten til faren og utfordringene ved en oppvekst der alkohol var en del av hverdagen. Blant annet delte han en historie fra barndommen, da moren ønsket å ta ham med til kirken på en dag med nattverd. Midt under seremonien gikk presten tom for altervin, og Kristjánsson ropte spontant ut: «Du må blåse i tuten for å få ut de siste dråpene!»
For ham var det en helt naturlig kommentar, formet av opplevelsene hjemmefra
– Jeg vokste opp med en far jeg elsket og så opp til. Men jeg vokste også opp med en pappa som i perioder slet tungt med alkohol, fortalte Kristjánsson til de rundt 100 fremmøtte.
Boken er basert på en dagbok faren etterlot seg da han gikk bort, skrevet i løpet av årene han bodde i Norge. Gjennom dagboken forsøker Kristjánsson å forstå sin far, seg selv og hvordan alkoholisme har formet familien.
Kristjánsson delte også hvordan han selv har arvet flere av farens trekk – både positive og utfordrende.– Far var kommunist, det ble jeg også. Far var journalist, det ble jeg også. Far var alkoholiker, ja, jeg innrømmer at jeg også har et alkoholproblem.
Han påpekte at barn av alkoholikere ofte arver lignende egenskaper, og at dette tradisjonelt har vært mest tydelig hos gutter. I tillegg nevnte han at jenter med alkoholiserte foreldre ofte søker seg til partnere med alkoholproblemer.
Han erkjente at han ofte drikker for å takle stress, for å «skru av hjernen» eller rett og slett fordi det er gøy. Likevel unngår han å bruke betegnelsen «alkoholiker», da han mener dette ordet er ladet med stigmatisering.
Tabu og åpenhet
Pabbi er mer enn en families historie – det er også et innlegg i debatten om hvordan samfunnet håndterer alkoholproblemer. Kristjánsson påpeker at skam og tabu fortsatt hindrer åpen samtale om temaet.
– Hundretusener av mennesker sliter med alkohol, enten selv eller i nær familie. Hvis vi ikke kan snakke om det som er vanskelig, blir hver og en sittende alene med skammen. Jeg håper denne boken kan bidra til en mer ærlig samtale, sier Kristjánsson til N247.
Han mener det vanskeligste med å skrive boken er at han frykter mange skal mene at han forskjønner problemene alkoholisme fører med seg, men for Kristjánsson er det å være ærlig om tematikken og gi rom for samtaler og diskusjoner viktig og noe han ønsker å oppnå med boken.
Kombinerer alkohol og politikk
Hvordan kombinerer du alkoholen med det å være stortingsrepresentant?
– Dessverre er det mange på Stortinget som har et unormalt forhold til alkohol. Det er nok en kultur for å ta en øl litt for ofte, hevdet politikeren.
Han innrømmer til N247 at han har vært «drita full» under slottsmiddager, men presiserte at det meste av drikkingen skjer før og etter selve middagen.
– Det serveres ikke så mange enheter under middagen på slottet, kommenterte han med en dose humor.
En bok som skaper ettertanke
Bokbadet på Tangvall var en samtale mellom forfatteren og en intervjuer, i dette tilfellet Randi Berge Wandrup ved Kristiansand folkebibliotek. Her får publikum innsikt i de vanskelige spørsmålene forfatteren stilte seg selv, og hvordan han finner balansegangen mellom personlige avsløringer og respekt for farens minne.
Med Pabbi inviterer Mímir Kristjánsson leserne inn i en sårbar, men viktig samtale om alkoholens rolle i familier og samfunnet. Kvelden på biblioteket i Søgne ble en påminnelse om at personlige historier kan skape større åpenhet og forståelse.