Undersøkelsene av døde elgkalver som ble funnet i Agder og Telemark i sommer, viser at elgkalvene i svært høy grad var smittet av flåttbårne bakterier. Nå starter arbeidet med å finne ut om og hvordan disse bakteriene medvirker til dødelighet hos elgkalvene.

– Hva kan vi si om elgkalvene som ble funnet døde i sommer?

Publisert

Undersøkelsene viser at elgkalvene som ble funnet i Agder og Telemark i svært høy grad var smittet av flåttbårne bakterier, skriver Agder fylkeskommune i en artikkel på egne hjemmesider torsdag.

Fylkeskommunen starter arbeidet med å finne ut om og hvordan disse bakteriene medvirker til dødelighet hos elgkalvene.

– Svake og døde elgkalver blir fort tatt av rovdyr, og det å tilfeldigvis treffe på disse i skogen er ikke så vanlig. Mer enn 32 innrapporterte elgkalver var derfor godt over det vi forventet. Jegere og turgåere har vært observante og flinke til å melde ifra, sier rådgiver i avdeling for bærekraftig utvikling, Katrine Gunnarsli i artikkelen.

Prosjektet er et samarbeid mellom Agder fylkeskommune og Telemark fylkeskommune.

Alle elgkalvene hadde den samme bakterien

Alle 32 elgkalvene (100 %) som ble testet var positive for Anaplasma phagocytophilum hvilket kan bety at denne kan være medvirkende til kalvedødeligheten. Bakterien kan gi sykdom hos mennesker og sjodogg hos storfe og sau. Det er kjent at bakterien finnes hos hjortedyr, men i hvilken grad de gir sykdom og eller sekundær-infeksjoner vet vi ikke mye om. Det er også ulike varianter av bakterien som kan gi ulik alvorlighetsgrad av infeksjon.

Hele artikkelen kan leses her.

Powered by Labrador CMS