Å gjøre noe som teller...

FLERE BILDER FRA KENYA NEDERST I ARTIKKELEN I 2005 ble Ellinor og Tor Steinar Rafoss pensjonister. Det stoppet dem ikke i å jobbe videre. De har i flere år lagt ned mye arbeid i å bygge seg sin "Edens Hage" i Kenya.

Det hele startet egentlig mye tidligere, forteller Tor. Han og Ellinor har ved flere anledninger jobbet for flere hjelpeorganisasjoner både i Midt-Østen og i Afrikanske land. Til tider jobber som har vært ganske tøffe. Ellinor og Tor traff hverandre på lærerskolen og har siden holdt sammen. Ellinor har jobbet som spesialpedagog mens Tor har vært lærer.

I 1991 var de med på en pengeinnsamling for nødstilte i Kenya. I 2005 ble de invitert til å se på hvordan det prosjektet gikk, og her fikk de tilbud om å drive med endringsengasjert opplæring. - La det vokse ut fra hva som finnes, og ikke fra hva som kan kjøpes. En slags mentorjobb, sier Tor. - Det var en Noradstøttet program som hadde vart i 5 år.

"White Elephant" - Det var da vi hadde planlagt å reise hejm at vi kom over det. I Asembo, ved Victoriasjøens bredder, lå den der. En nedlagt og tom industribygning. Afrikanerne kaller dette en "White Elephant", altså noe du gir til en du ikke er veldig begeistret for. En "White Elephant" skal ikke jobbe, den skal kun ha den

beste maten og skal bare stelles - den gjør ikke nytte for seg.

Det tomme industribygget var et resultat av et mislykket nødhjelpsprosjekt. - Landsbyen Asembo var, som så mange andre landsbyer i Afrika, veldig herjet av AIDS katastrofen, og i mange landsbyer var hele generasjoner borte. Man finner ofte bestemødre som alene passer på barnebarna sine, foreldrene er døde av AIDS - landsbyer kan være helt uten voksne, sier Tor ettertenksomt.

- Vi ville gjøre noe, og vi ville bo sammen med mennesker som kjemper seg ut av egen fattigdom. Vi kjøpte industribygget og flyttet ned for en periode. Jeg selv lider av Tinitus, og å komme ned til Asembo kan nesten kalles en velsignelse, sier Tor. - I 1.000 meters høyde er varmen og fuktigheten perfekt og alle musklene slapper av, det hjelper godt på Tinitus'en, sier han.

Ikke nødhjelp
- Vi har ikke som intensjon å redde Afrika, og vi er ikke en nødhjelpsorganisasjon, men til nå har prosjektet etter vår mening gått veldig bra. Vi bruker eiendommen som et møtested hvor vi utveksler erfaringer og viten med alle i området. Vi deler god praksis, vi gjør god praksis og ikke minst drar vi

maksimalt ut av de fantastiske ressursene Afrika har. De som kjenner til området vet at store deler av Victoriasjøen delvis gror igjen av vannhyasint, det Afrikanske svaret på vårt krypsiv. Rett nedenfor "fabrikken" vår lå en gang "Sandy Beach" som gradvis forsvant på grunn av hyasinten. Vi tenkte at

hyasinten kanskje kunne brukes som gjødsel, og prøvde ut dette. Vi plantet frukttrær, kålplanter, bananplanter og andre matvarer inne på "fabrikkområdet vårt, og det ga voldsomme resultater, sier Tor. - Plantene gror minst ti ganger fortere enn her hjemme og etterhvert som dette utviklet seg kom

lokalbefolkningen for å se nærmere på dette. Vi satte oss ned sammen med dem, gikk gjennom prosessene. De lærte og brukte samme prinsipp selv, og det fungerte. Vi bruker også gjørme fra innsjøen til gjødsling og også det fungerer veldig bra, sier Rafoss videre.

Bruke det som er
- Hele ideen bak "Edens Hage" er at folk skal lære seg og bruke det som finnes. "Let us grow food together" er vel blitt et slags ordspråk for oss og landsbybeboerne, og i dag har vi mange som jobber på "fabrikken" med å lære mer, for så å dele kunnskapen med andre som dyrker mark. Ingen av våre

fem "caretakers" får særlig mye lønn, men de og de lokale matdyrkerne jobber litt for oss om formiddagen, og om ettermiddagen bruker de av de erfaringene vi gjør på egen mark. Vi betaler også skolepenger for en del barn og pengene får vi tilbake i form av arbeidskraft og salg av de matvarene vi

produserer på området vårt i Assembo.

- Joda, vi har brukt en del av egne penger, men vi får støtte av både Yngres og Lions her i Søgne, og bare det å få ned trillebårer til Kenya er en enorm hjelp for oss. Da vi flyttet hyasint fra Victoriasjøen, bar landsbyboerne og vi vannplanten i kurver. Vi er evig takknemlig for den støtten vi har fra både

privatpersoner og foreninger her i hjembygda.

Ikke jobb
Tor Rafoss prater om prosjektet i timer. Han blir litt beveget underveis, og det er veldig tydelig at her har han og Ellinor et voldsomt engasjement. - Det er ikke en jobb, understreker Tor Rafoss, det er ferie. Folket er fantastisk på tross av alle prøvelser de har vært gjennom. Vi gir bort kunnskap og får glede igjen, sier Tor.

- "Fabrikken" vokser og snart blir det en liten industri ut av det hele. Vi produserer nå litt strøm, samler takvann og utvikler stedet så godt vi kan og vi har nå fått inn litt møbler, senger og litt fasiliteter for oss og gjester. Men bare så det er sagt, vi lever ikke i Afrika som her hjemme. Det er veldig enkelt, men slik vil vi ha det når vi er på ferie, sier Tor, som forteller at de er 5 måneder hjemme i Søgne og 3 måneder i Asebo i Kenya.

Flere hjelpeorganisasjoner har vært og sett på prosjektet vårt, og nå vil de lære og gjøre det samme som oss, det synes vi er moro, avslutter Tor.

Tor Rafoss skriver selv i en kommentar:

Å gjøre noe som teller i Afrika

- og involverer pensjonister i fattigdomsbekjempende utviklingsarbeid

2005 kom med nye muligheter for oss. Arbeidsår med lønn i skoleverk og lærerutdanning var gjort. Frivillig virke kunne gi flere erfaring fra Midtøsten og Østafrika.

Fra 2008 deltakelse i lokalsamfunnsorganisasjonen Dala Rieko – et møtested for kunnskapsdeling og god praksis. Noen sier vi har funnet et paradis – andre nevner at en edens hage vokser fram i Asembo ved Victoriasjøen. Dala Rieko medvirker til at det dyrkes mer mat – for balansert diett som sikrer lengre liv. Stedet til et feilslått prosjekt, kalles i utviklingsteori ”White Elephant”, ble base for læring og produksjon. Vår rolle er å være mentorer, og vi investerer sammen med andre i læring og utvikling.

Nå er Dala Rieko kommet så langt at stedet gjerne mottar gjester og studenter som deltar i kunnskapsdeling og god praksis. Jaramogi Oginga Odinga University of Science and Technology, Bondo, forskningssikrer resultatene. Industri-interesser produserer basert på oppdagede ressurser.

Hundrevis av bønder og ungdommer deltar i opplæring og produserer på egen jord. I landsbyer vokser fram ”møtesteder for kunnskapsdeling og god praksis”. Dala Rieko Mabinju og Dala Rieko Wera virker nå. Flere kommer.

Arbeidsmåten er problemløsning og ressursoppdaging - og jobbing med hakker, trillebårer, spader, tråkkepumper – og vannkontroll og produksjon og bruk av solstrøm.

For en 70 år gammel, gikt- og tinnitus-plaget mann er stedet i solgangsbrisen i 1150 meters høyde over havet, ved Victoriasjøen, nær ekvator og hos et folk med ordtak som sier at en gjest er en velsignelse – et riktig valg i vinterhalvåret. Og Ellinor har sine lange morgen- og kveldsturer, hver dag.

Livets puls er sterk i dette aidsplagede og økonomisk tilbakestående området av Kenya.

Savannelandskapene mot fjorden og innsjøen er rike på naturlyder og vakre.

Oppdagelsen av gjødselverdiene i vannplante som komposteres og visse dyrkingsmetoder gir gode resultater – inspirert fra Einar O Ruud i Søgne og Vagn Nygaard i Ribe, Danmark – og nå også fagmiljøer i Kenya, gjør deltakelse i lokalsamfunnsorganisasjonen Dala Rieko til godt pensjonistliv.

Han legger også ved sitt favorittdikt:

Go to the People

Live with them

Love them

Learn from them

Work with them

Start with what they have

Sist oppdatert 10.05.2013 klokken 14.56 av Nicolai Prebensen