Kaia Helgemo Lindtner

– Vold er et kommunalt ansvar

Publisert

Av: Kaia Helgemo Lindtner - Prosjektleder N.K.S. Kvinnehelsehus Kristiansand

Dette er en kronikk som gjenspeiler innsenders mening.

Vold mot kvinner er brudd på grunnleggende menneskerettigheter. Det er en av vår tids største likestillingsutfordringer. Kristiansand kommune har ingen handlingsplan mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Vi i Sanitetskvinnene utfordrer lokalpolitikerne til å sikre at kommunen har en aktiv handlingsplan.

Alle kan utsettes for vold, men det er kvinner som i all hovedsak utsettes for den grove og gjentakende volden, og for seksualisert vold. Det er også en stor overvekt av kvinner blant ofre for partnerdrap. Det har starten på dette året vært en mørk påminnelse om. Kommunen må ta et større ansvar for å forebygge, avdekke og følge opp voldsutsatte kvinner.

For å sikre god hjelp og beskyttelse til voldsutsatte er det viktig med koordinert og samordnet hjelp. En rapport fra 2022 fant at det i oppfølgingen av voldsutsatte i kommunene var uklare ansvarsområder. Det var lite samordna og koordinert hjelp, og usikkert hvem som skal gjøre hva etter endt opphold på krisesenter. Voldsutsatte opplever hjelpetjenestene som fragmentert, og det er et behov for økt tverrfaglig samarbeid internt i kommunale tjenester.

Kommunene må kjenne til sitt ansvar. Det må sikres at voldsutsatte får god informasjon om sine rettigheter. Det er kommunene som har ansvar for å forebygge, avdekke og håndtere vold i nære relasjoner. Sanitetskvinnene er bekymret for om kommunene har tilstrekkelig kunnskap om både nasjonale og internasjonale forpliktelser, og hvorvidt kommuneøkonomi står i veien for god og samordna hjelp til voldsutsatte.

Her må lokalpolitikerne på banen! Kristiansand kommune har per dags dato ingen handlingsplan mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner. Sanitetskvinnene utfordrer lokalpolitikerne til å sikre at kommunen har en aktiv handlingsplan og til å sikre at kommunen setter av ressurser til en familievoldskoordinator. En handlingsplan bør være tverrsektoriell, forpliktende og revideres jevnlig. En handlingsplan bør stille krav til blant annet oppfølgingen av voldsutsattes helseutfordringer, med tilrettelagte tjenester slik som tannlege, gynekolog og oppfølging av psykisk helse. Det bør knyttes krav til økt kompetanse om helseeffekter av vold blant alle som kan komme i kontakt med voldsutsatte.

Hver kommune må ha en familievoldskoordinator som samarbeider tett med krisesentrene, politiets familievoldskoordinator og andre aktuelle tjenester. En familievoldskoordinator bør ha ansvar for det forebyggende voldsarbeidet i den enkelte kommune. Arbeid mot vold må ses i sammenheng med det generelle folkehelsearbeidet, både på nasjonalt nivå, og i kommunene. En slik koordinator bør følge opp og koordinerer handlingsplanarbeidet.

Alle voldsutsatte bør få en egen koordinator som har ansvaret for å sørge for å koble på relevante tjenester som NAV, fastlege, spesialisthelsetjeneste og politi. Individuell plan bør tas mer i bruk i oppfølging av voldsutsatte.

Vi må ha et tilgjengelig krisesentertilbud over hele landet. Tilbudet må ha tilstrekkelig bemanning og ressurser og være geografisk tilgjengelig. I tillegg må alle kommuner ha et trygt tilbud til de gruppene som av ulike årsaker ikke kan benytte seg av det ordinære krisesentertilbudet som kvinner i rus, personer med funksjonsnedsettelser og eldre.

Powered by Labrador CMS