«Er du helt sikker?»

Av Kai Ådne Kostøl, Søgnemann.

Det er i skrivende stund snaue to uker til folkeavstemningen starter. Det er den siste tiden blitt publisert side opp og side ned med leserinnlegg som belyser og favoriserer begge leirer. Det spilles på alle strenger. Følelser og fakta. Noe er saklig og faglig godt begrunnet, andre treffer litt blink og noen er helt utenfor blinken. Men helt klart mye følelser i sving, det er tydelig. Og jeg har langt ifra fått med meg alt som rører seg i debatten, jeg er egentlig ikke så veldig opptatt av hele prosessen, men jeg blir litt skremt av det jeg leser, nok til at jeg ønsker å dele noen synspunkter.

Først må jeg si at jeg håper virkelig ikke debatten og frontene blir så mye steilere enn det vi ser nå, for dette må vi være klar over: Når valget er gjort og beslutningen tatt – så skal alle være venner igjen. Da er det ikke noe mer «hva var det jeg sa» eller «om vi bare hadde gjort slik». Da skal vi alle dra i samme retning. Vi er i utgangspunktet alle i samme båt i dag, dette er ikke noe spørsmål om man er for eller imot Søgne. Vi er alle for Søgne, men vi er litt uenige om vi bør være alene eller en del av et større fellesskap.

Og mange har nok gjort opp sitt standpunkt. Det har også jeg.

Jeg er født og oppvokst i Søgne. Typisk «Søgnegutt» vil sikkert mange si, med traktor, firehjuling og moped. Etter utdanning og militæret flyttet jeg til byen og bodde der i 12-13 år, i henholdsvis leilighet på Tinnheia og tomannsbolig på Lund. Det var veldig greit. Og nå siden 2019 er vi tilbake til utgangspunktet. Også det er veldig greit. Med kone og 3 barn, stasjonsvogn og alt som hører til. Vi rakk å bo her et halvår før kommunen skiftet navn – men fremdeles er Søgne adressen. Og identiteten som noen mener er frarøvet – ikke tilfelle. Jeg konstaterer firehjulinger i gata med barn på slep på akebrett – slik var det ikke på Lund. Så vi er og blir Søgne.

Så nå som det skal gjøres et valg som mulig kan påvirke generasjoner fremover, så er det på sin plass med en liten evaluering for egen del. I hvilken grad har kommunesammenslåingen påvirket meg og mitt liv? For å være ærlig – i særs liten grad. I hvert fall ikke på områder som kan tilskrives en kommunesammenslåing. Jeg observerer at veiene blir brøytet som før, søpla hentes, det er vann i krana og strøm i kontakten, vi har mat på bordet hver dag og vi kan glede oss over fantastisk natur og skjærgård. Og jeg setter meg fremdeles i bilen hver morgen og kjører til jobb på østsiden av byen.

Jeg har fundert litt på «Nye Søgne kommune». Og nei – vi skal ikke tilbake til slik den var før, vi skal bygge en ny kommune! Fra bunnen av! Lære av alle våre feil og få det optimalt fra start! Men jeg må spørre, hvor lang tid tar det å bygge en kommune? 5 år? 10 år? Og hva skal vi gjøre imens kommunen bygges? Hvem skal ansette alle folkene som skal jobbe her og fordele oppgaver? Og hva blir resultatet? Det virker for meg helt vilt å i det hele tatt vurdere tanken på å bryte opp det som er startet, med et prosjekt som vi ikke aner resultatet av.

Nærhet er et populært ord som går igjen. Nærhet til beslutningstakere og tjenester. Hvis jeg som voksen mann med familie og barn, foreldre og søsken, ikke klarer å merke nevneverdig forskjell på Søgne anno 2024 vs. Søgne anno 2019, så kan umulig dette være så banebrytende som enkelte skal ha det til. Fra mitt hus i vest er det 7 minutter å kjøre til Tangvall og 24 minutter til Kristiansand sentrum. Jeg har riktignok en del å gjøre – men det ekstra kvarteret klarer jeg å skvise inn.

Og så tenker jeg: Hva er det egentlig som ligger til grunn for at man ønsker å rive opp igjen kommunegrensene? Enkelte innlegg kan tyde på at motivasjonen ene og alene er «å ta igjen». Man føler seg tråkket på og nå er det på tide å ta makta tilbake. For en farlig tanke! Og så korttenkt! Jeg ønsker virkelig at alle løfter blikket ut av stua si og virkelig tenker på totaliteten i den prosessen som foregår nå.

Du som har tenkt å stemme ja for løsrivelse: Kan du, med hånden på hjertet, si at dette gjør du fordi du genuint mener at dette er noe Søgnes innbyggere virkelig trenger? Unge og gamle, syke, svake og friske, håndverkere og kommuneansatte, hjelpepleiere, lærere og sykepleiere?

Du som har tenkt å stemme ja for løsrivelse: Mener du virkelig at det er fornuftig å bruke noen hundretalls millioner av fellesskapets kasse og noen år på å komme i stand for så å rykke tilbake til start?

Du som har tenkt å stemme ja for løsrivelse: Mener du oppriktig at det endelige resultatet vil bli så merkbart mye bedre enn «gamle Søgne» og nåværende Søgne at det er verdt å sette alt dette over styr?

Hvis du kan svare ja på overnevnte spørsmål – så vær så god. Da stemmer du det som du synes er best for Søgne og alle som bor her nå og i fremtiden. Men er du i tvil – ja, da er du ikke i tvil. Da velger du å bruke stemmen din til å fortsette å bygge på det som allerede er startet.