Meninger
Atle Aasen er KrF kandidat fra Søgne. (Foto: Privat)

Politikk: «Jeg bruker å se på frukten av treet, om den er god eller dårlig»

  Nicolai Prebensen
  14. mai 2019
  21:30
Rødt valgte på sitt landsmøte å  fortsatt bruke betegnelsen «kommunisme» om sin politikk. I den anledning vil jeg reflektere rundt denne ideologien. 

Kommunisme står for tanker som felleskap, likhet og å stoppe undertrykkelse. Dette  er i og for seg gode tanker. 

Slik jeg oppfatter det, vil man gjennomføre innføringen av kommunistisk  styresett gjennom å fjerne enkelte organisasjoner og systemer som man anser å undertrykke og utnytte mennesker. Som for eksempel klasseskillet, religioner og eiendomsretten.  

Jeg bruker å se på frukten av treet, om den er god eller dårlig. 

La oss se på religion først. Om jeg forstår det kommunistiske tankesettet riktig  er religion noe som undertrykker og setter mennesker opp mot hverandre i krig og konflikt. 

Et eksempel på dette er religiøse sekter som hjernevasker sine medlemmer  i krig og korstog, som i IS. Det finnes en rekke eksempler på dette, men jeg har vanskeligheter med å finne land eller store samfunn som har fungert over lang tid som et bygd opp på antireligiøse eller ateistiske verdier. Mistanken  min er at mangler på verdier og mangel på troen på en Gud har ført til at det ikke er mulig å ha et slikt samfunn som fungerer. 

Så min konklusjon er at et samfunn med verdier og troen på en Gud er bedre enn å ikke ha noe samfunn i de hele tatt. 

Så til eiendomsretten. Om jeg forstår argumentene riktig. At noen tar betalt for å eie en bedrift, et lån eller en eiendom regnes å være tyveri eller utnyttelse siden det er arbeideren som produserer velferden og fortjenesten. Man mener derfor at alt av fortjeneste eller velferd som produserer bør tilhøre fellesskapet, ikke enkeltmennesker. 

Vi kan også se på eksemplene av at fattig og rik øker. Dersom en bedrift går med  overskudd så har arbeiderne jobbet hardt, mens eieren ikke har bidratt til dette, Så hvorfor skulle da eieren få noe som helst da det er arbeideren som skal ha gjort alt? 

Vi leser også om sosial dumping og arbeidere som jobber under umenneskelige forhold  mens eierne blir rike. Vi leser om utleiere som kaster folk ut fra sine hjem og gjeldsinnkrevere som tar alt av verdi og lønninger fra fattige familier. 

Derfor har jeg lyst å fortelle en historie fra virkeligheten. 

Vi er på 70-tallet i Kina. Mao døde for noen få år siden. Det er stor hungersnød  i landet. Bønder må tigge for å få nok mat til å overleve vinteren. Problemet har vært der i mange år. 

En liten gruppe bønder samles for å finne frem til en løsning. De  eldste ser tilbake på tiden før Mao. De foreslår å dele opp jorden i stykker og la hver familie dyrke sitt stykke. På slutten av hvert år skulle en liten prosentandel av overskuddet på avlingen  fordeles. Lederne fra de ulike familiene måtte signere på et dokument som en pakt om denne avtalen. Dokumentet sikret også at dersom en av medlemmene ble tatt og henrettet ville de andre ta vare på hans familie. Dokumentet står i dag på museum. 

Våren kom og de arbeidet fra tidlig om morgenen til sent på kveld. Når høsten  kom og avlingen var samlet inn hadde de produsert fem ganger mer enn de vanligvis gjorde.

Lignende historier ser vi fra sovjet, Korea, Vietnam, Chile, Cuba og India.

Og etter muren falt og flere av disse landene har innført eiendomsrett igjen holder  vi på å utslette ekstrem fattigdom. Så jeg mener at frukten fra eiendomsrett smaker bedre enn den uten. 

Atle Aasen. KRF- medlem





Annonse

Publiseringsløsning levert av UENO      Om personvern på www.n247.no