- Det går godt i kommune-Norge

Regjeringen har denne uken lagt frem statsbudsjettet for 2019. Der ser vi at kommunenes økonomiske resultater er gode. Det gjelder også i Vest-Agder.  10 av fylkets 15 kommuner har et netto driftsresultat på tre prosent av driftsinntektene eller høyere.  

Færre kommuner i økonomisk ubalanse

En kombinasjon av solide rammeoverføringer, god styring i kommunene og høy skatteinngang gjør at vi aldri før har hatt så få kommuner i ROBEK, registeret over kommuner i økonomisk ubalanse.  Dette viser at en regjering ledet av Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre setter kommunene i stand til å levere gode tjenester til innbyggerne sine. 

Arbeiderpartiet og Senterpartiet forsøker til tross for dette å svartmale situasjonen. Deres retorikk skulle tyde på at kommunene er sultefôret. Faktum er at kommunesektoren i 2016 og 2017 har hatt sine beste år på over ti år. 

I statsbudsjettet kom det også frem at regjeringen legger opp til en vekst i kommunenes frie inntekter på om lag 2,6 milliarder kroner. Høyre er garantisten for en god og forutsigbar kommuneøkonomi som sørger for at kommunene er i stand til å utføre de oppgavene de skal. I Vest-Agder har 9 av 15 kommuner en vekst som er høyere enn, eller lik veksten på landsbasis. Størst vekst har Søgne kommune med 4, 0 prosent.

Kommunenes frie inntekter bør brukes til å tilby innbyggerne gode tjenester. Derfor foreslår regjeringen blant annet 200 millioner kroner som skal gå til et bedre tilbud for rusavhengige. Vi arbeider for at alle mennesker skal få mulighet til å leve det livet de selv ønsker. 

Vi sikrer også 200 millioner kroner som skal brukes på tidlig innsats i skolen. Vi vet at innsatsen som gjøres tidlig i skoleløpet er helt avgjørende for at elevene ikke skal falle bak og slite med å komme seg gjennom skolen. 

Selv om kommunene våre har gode rammevilkår som skal gi innbyggerne gode tjenester, vet vi at det er et stort potensial for å løse oppgavene mer effektivt. Det er for eksempel slik at dersom alle kommunene klarte å få like mye tjenester ut av skattekronene som den mest effektive kommunen, så hadde vi kunnet frigjøre 30 milliarder kroner til å styrke tjenestetilbudet i alle kommunene. Det er en høy ambisjon, men det viser det store effektiviseringspotensialet som finnes i mange av kommunene. 

Vi vet at vi går mot en tid der presset på kommuneøkonomien blir sterkere med en aldrende befolkning. Da er det viktig at vi lærer av de kommunene som får best tjenester ut av hver skattekrone. 

Sist oppdatert 12.10.2018 klokken 11:19 av Nicolai Prebensen