Fra arkivet: - Hadde Finansdepartementet kunnet noe om samfunnsøkonomi hadde vi hatt adskillig flere VTA-bedrifter

Denne artikkelen er fra sensommeren 2018, og er en av artiklene i N247 som har hatt svært mange lesere siden vår oppstart i 2013. Vi henter den opp igjen nå i julen da den omhandler et svært viktig tema.

Normann hadde som tema å fortelle om verdien av VTA, Varig Tilrettelagt Arbeid.

- En vekstbedrift som dette, samt søsterbedriftene her sør er en fantastisk måte å ta vare på de som trenger tilrettelagte arbeidsplasser. Økonomisk sett er det også helt ideelt for kommunene. Et eksempel fra Asker med en kar som satt hjemme og ble passet på av kommunens ansatte viser betydningen av den økonomiske gevinsten en slik arbeidsplass gir.

- Mannen fikk en VTA-plass med det resultatet at kommunen kunne frigjøre to hele stillinger, noe som var en besparelse på to årsverk årlig. Her snakker vi om betydelige midler, sa Normann under foredraget.

Norman (bildet) er pensjonert professor emeritus i samfunnsøkonomi ved Norges Handelshøyskole og tidligere styreleder i Arbeidsgiverforeningen for Vekst og Attføringsbedrifter. Til stede var ordførerne i Søgne, Songdalen og Kristiansand, politikere samt fagfolk.

Professoren liker dårlig at målene for VTA- bedriftene blir mer og mer styrt mot at arbeidstakerne skal inn i bedriften og ut igjen i vanlig arbeid så fort som mulig.

- Ikke alle kan klare seg i en vanlig bedrift og må ha tilrettelagt arbeid i hele sin arbeids karriere, sa han.

- Problemet er at ingen vet hvor mange som i realiteten trenger en VTA-plass, og alle kommuner bør skaffe seg en oversikt over hvilket behov som egentlig eksisterer. Mange sitter nok hjemme uten å skape annet enn arbeid for kommunen. På en vekstbedrift vil de skape noe, mye eller lite, det betyr ingenting. Det er staten som skal stå for driften selv om kommunene er eiere av bedriftene.

- VTA-bedriftene er mye bedre enn et dagsenter. VTA er skapt for folk som aldri vil kunne fungere i en vanlig jobb, og da må ikke suksessen måles ut i hvor fort arbeidstakerne kommer ut i andre enden. Det er som å måle hvor fort vi får folk til å legge seg ned på kirkegården, fortsatte Norman til latter fra tilhørerne.

Normann hadde også en idé til Sørlandet om hvordan å bli kvitt den galopperende økningen i arbeidsledigheten blant de yngre.

- For mange år siden sendte vi ungdommen til sjøs. Det kan vi ikke lenger. For mange år siden startet engelskmennene opp et system som kalles Job Center +. Der gikk ledige inn, registrerte seg og ble fortalt at de etter registreringen var ansatt. Det på en betingelse av at de selv jobbet hardt for å skaffe seg jobb. Arbeidet de med det som mål, fikk de lønn som enhver annen arbeidstaker. NAV-reformen skulle egentlig bli slik, men det ble for dyrt for staten, utrolig nok. Staten klarer ikke å se utgiftspostene opp mot de postene som viser besparelsene ved tiltak som dette. Det gjelder også VTA-plasser og hadde Finansdepartementet kunnet noe om samfunnsøkonomi hadde vi ikke hatt den situasjonen vi har i dag, sa han.

- Vi har evne til å finne løsninger, vi bruker dem bare ikke, avsluttet han.

Styreleder i Songvaar Vekst AS Arild Berge og daglig leder i samme bedrift, Øystein Sangesland var også tilstede under foredraget og var svært fornøyd med formiddagen.

- Normann har gode tanker om disse tiltakene og vi er spent på hva som skjer videre med de tre vekstbedriftene i den nye storkommunen. Vi vet at det jobbes på flere områder, men hvordan formen blir og hvilket styresett bedriftene skal drives under vet vi lite om nå. Vi håper bare at bedriftene får fortsette å drive og utvikle seg der de er i dag, og ikke samlokaliseres for eksempelvis i Kristiansand. Vi vil jobbe hardt for å få beholde Songvaar Vekst i Søgne, sa de.

Sist oppdatert 23.12.2021 klokken 21:41 av Nicolai Prebensen

Victor Normann er professor emeritus ved Norges Handelshøyskole og tidligere styreleder i ASVL (Foto: NHH)

Professor Victor Norman hilser på ordfører i Kristiansand, Harald Furre (H). (Foto: Nicolai Prebensen)