Flaggdebatten: Husk hva vi faktisk feirer 17. mai
Av Amalie Henden
Som vanlig på denne tiden begynner det å dukke opp såkalte «flaggdebatter» i vårt langstrakte land. Debatten sprer seg så videre hvor enkelte nordmenn og nettsider personlig har tatt på seg jobben å definere hva som er en «ekte nordmann.»
Hvem som er norsk er ikke opp til meg, deg eller dem å bestemme.
En nordmann idag er ikke hvit, kristen og med aner tilbake til vikingtiden - juridisk er du norsk hvis du har norsk statsborgerskap. Punktum. Som kongen selv sa i den nå verdenskjente talen sin fra 2016: «Norge er fremfor alt mennesker (...) Nordmenn er nordlendinger, trøndere, sørlendinger - og folk fra de andre regionene. Nordmenn har også innvandret fra Afghanistan, Pakistan, Polen, Sverige, Syria og Somalia.» Han sa også: «Nordmenn tror på Gud, Allah, Altet og Ingenting.»
- Det er ikke Norges «bursdag» vi feirer på 17. mai. Vi feirer grunnloven, den som skal ivareta borgernes grunnleggende rettigheter. Ytringsfriheten for eksempel, sier Aftenposten journalist og styremedlem i Norsk PEN, Ingeborg Senneset til N247.
Sennesets kommentar har et svært viktig poeng i denne debatten; alle har en grunnleggende rett til å feire akkurat slik de måtte ønske.
Det er på tid å legge flaggdebatten død, en gang for alle. Noen er kanskje uenige, og slettes ikke synes det er kontroversielt å mene at det kun er det norske flagget som bør viftes med på 17. mai, men det er i hvert fall blitt det. Det er blitt det fordi debatten knyttes videre til «hvem som er nordmann og hvem som bør reise tilbake dit de kom fra.»
Senest i går sa Camilla Ahamath på TV2 nyhetene at hun ikke har brukt bunaden sin på over 10 år, fordi hun er lei av rasisme og diskriminering fra mennesker som mener hun ikke har rett til å bruke den. Til TV2 fortalte hun at hun har blidt bedt om å «dra tilbake dit hun kommer fra.» Ahamath er både født og oppvokst i Bergen, men har ikke hvit hud.
Husk at Grunnloven signert på Eidsvoll 17. mai 1814 var moderne for sin tid, og idealene den bygde på sikrer noen hovedprinsippier: folkesuverenitet, definerte rettigheter til politisk medbestemmelse og, kanskje viktigst av alt i denne debatten; uavhengige rettigheter for enkeltmennesket.
Ja, det skal sies at generell frihet til religion ikke opprinnelig ble innført i Grunnloven, men i forbindelse med 150-årsjubileet i 1964, fikk paragraf 2 et nytt ledd med innholdet: «Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.» Artikkel 18 i FNs menneskerettighetserklæring fra 1948, signert av Norge, sier også at vi alle har «rett til personlig trosfrihet og til å utøve den religion man bekjenner seg til.»
(Bildet over: artikkelforfatter Amalie Henden)
Og med det kan vi legge ballen død. Alle har rett til å feire 17. mai, på sin måte, uavhengig av religionssyn, hudfarge og etnisitet. Bruk dagen på å feire hvor inkluderende Norge er. Smil til fremmede, ta på deg finstasen og bruk rettighetene dine til å feire Grunnloven, vi er heldige som har den.
Til slutt gjenstår det bare å si gratulerer med dagen i morgen, kjære nordmenn! Hver og en av dere.
Torsdag feires grunnlovsdagen. Bildet er fra feiringen i 2017. (Foto: Nicolai Prebensen, arkiv)
