Leserinnlegg
Kommunestyrepolitiker i Søgne, Yngvar Monstad (MDG) har skrevet leserbrev i anledning Kvinnedagen 8. mars. (Foto: Arkiv: Nicolai Prebensen)

Shout-out på kvinnedagen

  Jon Aamodt
  08. mars 2018
  13:13
For de av oss som er over gjennomsnittlig opptatt av sosial rettferdighet så har det siste året vært en opptur. #metoo-kampanjen mot seksuell trakassering har feid over kloden som en storm, og mange har måttet gå både en og to runder med seg selv idet de har blitt konfrontert med uakseptabel oppførsel overfor sine medmennesker. For alle andre har det vært en anledning til å reflektere rundt egne holdninger og grenser, og summen av dette har vært at samfunnet har tatt et ytterligere steg opp den lange trappa mot et samfunn basert på gjensidig respekt, tillit og solidaritet mellom alle mennesker.

I Norge har kvinners rettigheter styrket seg enormt de siste 100 år. Fra kvinner fikk alminnelig stemmerett i 1913 og formelt sett ble likestilt med menn, dernest gjennom en 50 år lang kamp i det stille for å få innpass på arbeidsmarkedet med likelønn og like rettigheter, og til slutt en høylytt protest på 1970-tallet der kvinner krevde sin plass i samfunnet – og vant fram. I dag tenker mange at kvinnekampen er vunnet, men det er i beste fall en halv sannhet. Fakta er nemlig at kvinner er fortsatt alvorlig underrepresentert i topplederstillinger, at mange kvinner jobber ufrivillig deltid og at de tjener mindre enn menn i tilsvarende stillinger. Fakta er også at for hver kvinne i landets kommunestyrer er det to menn - at kvinner rammes oftere av seksualisert vold og hatytringer - og at to av tre 12-åringer med psykiske lidelser er jenter. Lista er lang, og kampen for kvinners rettigheter i Norge er åpenbart ikke over. 

Men ute i verden er situasjonen langt mer alvorlig. Kvinner utfører 2/3 av alt arbeid i verden, men får bare 1/10 av verdens inntekter. Særlig i fattige og folkerike land blir kvinner utnyttet – også i arbeidslivet. I Bangladesh, Malaysia, Indonesia, Kina, Kambodsja, Syria og veldig mange flere steder blir unge kvinner tilbudt jobb i sweatshops, der de arbeider under slaveliknende forhold med å sy klærne vi kjøper hos de store kleskjedene. Sweatshop-konseptet går ut på å tilby litt mindre lønn enn det man egentlig kan leve for, til litt dårligere arbeidsforhold enn man egentlig kan tåle over tid – og så bytte ut arbeidstakerne etter hvert som de bukker under. Kvinner i tekstilfabrikker jobber under så redselsfulle forhold at selvmordssikring av fabrikkene er dagligdags. Gevinsten av denne organiserte mishandlingen tar kleskjedene selv – av en t-skjorte som koster 150 kroner får arbeideren skarve 90 øre.

Kontrasten mellom våre egne utfordringer og andre lands utfordringer er enorm - men vi kan jobbe på flere fronter samtidig – og det er her du kommer inn. Hvis du har lyst til å bruke denne kvinnedagen til å gjøre en reell forandring for verdens fattige kvinner, så gjør et nettsøk på «etisk mote». Visste du at det finnes klesfabrikker som lager klær av økologiske materialer, der kvinnene har minimumslønn og inkludert barnehageplass? Utvalget av etiske klær har nærmest eksplodert, og stadig flere oppdager at pengene vi bruker på varer og tjenester kan legges igjen hos leverandører som fordeler dem på en sosialt ansvarlig måte, i stedet for hos selskaper som gjør alt for å samle profitt i et par digre lommer. Bruk din forbrukermakt for det den er verdt, og bli med og støtte fattige kvinner i sin kamp for et verdig liv. Din innsats vil gjøre en forskjell.

Yngvar Monstad,
Miljøpartiet De Grønne Søgne





Annonse

Publiseringsløsning levert av UENO      Om personvern på www.n247.no