Roger Tronstad foran huset på Monan han og familien flytter fra i begynnelsen av februar. - Fint for kona, sier han. (Foto: Nicolai Prebensen)

- Tungt å flytte, fint for kona

  Nicolai Prebensen
  13. jan 2018
  17:21
Alle, med unntak av én familie har flyttet ut fra Monan for å gi plass til ny E39. Den seksbarn store familien holder stand, alene i den litt bortgjemte idyllen et par steinkast unna E39.

Om ikke lenge er alle boligene tomme.

Rundt 1. februar tømmes huset og flyttelasset går til Hølleveien hvor det er kjøpt et nytt hus.

- Tungt
- Jeg synes det er tungt, noen av barna også, men kona synes det er kjempefint, sier Roger Tronstad med et smil.

Vi sitter i stua til familien på Monan, og huset bærer preg av oppbrudd. Det er tydelig at pakkingen er i gang.

- Nye veier må vi ha
- Ja, vi er begynt nå. Jeg skal en tur til ut på Osebergfeltet før vi setter i gang for alvor. Jeg gleder meg ikke og kunne bodd her til jeg ble båret ut. Men med så mange som skal på skole og barnehage blir det mye kjøring, og nye veier må vi ha, fortsetter han og viser forståelse for at han med flere er «offer» for utviklingen.

Alle hus på Monan skal rives for å gi plass til nye E39 som skal gå i bro over det tidligere boligområdet. Alle så nær som familien Tronstad har forlatt boligene sine og flyttet inn i nye hjem.

Artikkelen fortsetter under bildet.
Det er bare en postkasse igjen på postkassestativet på Monan. Den tilhører familien Tronstad. - Tidligere var stativet fullt, sier Tronstad.(Foto: Nicolai Prebensen).

- Det er litt rart å være her nå. Jeg er oppvokst her og i den tiden krydde det av unger, og et bedre område å vokse opp i skal du lete lenge etter. Det var fritt, minimalt med trafikk og vi hadde skog og hei på stort sett alle kanter. Der ute hadde vi mye moro, klatret i trær, bygde hytter og gikk på heia. Kommer du deg opp rett der borte ser du nesten hele Søgne. Der har jeg vært mange ganger og før vi flytter vil jeg ta med meg ungene opp dit, tenne et bål, grille og mimre litt, sier han videre.

Historie
Vi spaserer litt rundt på Monan og Tronstad forteller om utviklingen på stedet og har en historie om hvert hus.

- Tidligere var postkassestativet fullt. Nå henger det kun en kasse igjen, den er vår. Det er et godt bilde på hva som skjer, sier han.

Han forteller videre om et fin prosess med Nye Veier AS, og måten han er blitt behandlet på.

- Jeg har hele tiden sagt at jeg ønsket å bli, men jeg skjønner at det ikke går an å bo under en firefeltsbro. Nye Veiers folk har vært her og de har behandlet oss veldig respektfullt, det skal de ha. Jeg har ingenting å si på den prosessen. Selv om det finnes noen få eksempler på det motsatte, er min oppfatning at folk flest er fornøyd med Nye Veier sin framgangsmåte under oppkjøp av eiendommene..

- Det verste var i perioden før det ble noe konkret. Da gikk ryktene her varme, og jeg hadde i grunnen ingen tro på at det skulle komme noen ny vei. Derfor startet jeg med oppussing av huset, skiftet vinduer og byttet ut kjøkkenet. Planen var å ta resten av huset etterhvert. Nå blir ikke det noe av, sier han.

Kjøkkenet, vinduene og et helt nytt sikringsskap tar han med seg på flyttelasset.

- Jeg trenger et nytt sikringsskap på låven der vi har kjøpt, og det var ikke noe problem for Nye Veier at vi plukket ut det vi ville ha med oss. Vi måtte bare sørge for at vi blokkerte vinduene med plater når vinduene ble tatt ut. Det er en jobb vi selvsagt gjør, sier han.

Artikkelen fortsetter under bildet.
Bare fotspor ned til postkassestativet på Monan nå. Det er ikke lengre biltrafikk i området, bortsett fra vekterne og den trafikken Tronstad-familien selv står for på Monan. (Foto: Nicolai Prebensen).

Han forteller videre om dagen Nye Veiers folk kom på døra.

- De var veldig ordentlige, behandlet oss med respekt, men ga også uttrykk for at de ikke kunne betale for minner. Det forstår jeg, men de har gitt oss et greit tilbud som er akseptabelt. For min egen del kunne de ha bydd så mye de bare ville, jeg hadde ikke solgt uansett, men av hensyn til resten av familien har jeg nå akseptert at det som skjer ubønnhørlig nærmer seg.

- Kommer du tilbake når huset skal rives?

- Min mor kom hit som niåring og jeg er oppvokst her. Selv da jeg flyttet ut hjemmefra leide jeg hybel her på Monan. Så traff jeg kona og det blir barn av denslags. Da flyttet vi til Lunde, men etter kun tre år var jeg tilbake og har bodd her siden.

- For å svare på spørsmålet ditt, jeg vet ikke. Dessuten har jeg hørt at husene her skal brennes, at KBR skal bruke området som øvingsplass før alt legges flatt. Jeg tror det blir litt for tøft å se huset mitt i brann, avslutter Roger Tronstad i Monan 70.

- Får mer igjen for å være ordentlige
- Vi har prøvd å være profesjonelle i denne prosessen. Vi får mer igjen for å være ordentlige enn å være knallharde, sier Harald J. Solvik i Nye Veier AS til N247.

- Det er deres hjem vi kjøper fra dem, sier han.

- Det har vært lite uenigheter med gårdeierne og vi har kun brukt reguleringsplanen som verktøy. Boligene er taksert av flinke folk og vi har vært veldig fleksible når det gjelder utflytting og overtagelser. Nå er det kun Tronstad-familien igjen på Monan og vi har overtatt området. Vi har vakthold på stedet og passer på at ingen trenger seg inn i ubebodde eiendommer, sier han og legger til at byggingen av ny vei planlegges å ha oppstart utpå høsten i 2018.

- Når husene brennes eller rives er jeg ikke sikker på nå, men de første tydelige tegn på at veibyggingen er i gang vil folk se når skogryddingen starter, avslutter han.

Bildet under: Det er en stund siden disse søppeldunkene på Monan ble tømt. (Foto: Nicolai Prebensen).
Sist oppdatert 14.01.2018 klokken 15:50 av Nicolai Prebensen

Bare en postkasse igjen på postkassestativet på Monan i Søgne. (Foto: Nicolai Prebensen)




Annonse

Publiseringsløsning levert av UENO      Om personvern på www.n247.no