- Legger inn et godt lass før jeg legger meg

Publisert

Fredrik Repstad har et spesielt forhold til Volvo. Aller helst ville han ha en 940 når han bestod førerprøven, men den 29. februar 2016 klokken 12.00 stod han, bror Jonas og far Gunnar på Stoa i Arendal og sjekket en rød Volvo 240 SE 1993 modell, og slo til på tilbudet fra selger.
SE- modellen er den med elektriske speil og vindusheiser.
- Han måtte visst selge, og da slo vi til, sier Fredrik.
Han har ikke angret et sekund.
- Fantastisk
- Nei, den bilen er bare helt fantastisk. Jeg har kjørt den rundt 90 000 kilometer. Bil fikk jeg ikke kjøpe før jeg hadde bestått teoriprøven, det hadde min far bestemt. Volvoen har vært veldig trofast og den skal bevares så lenge det er mulig. Derfor går den i dvale i Finsland fredag.
- Hæ?
- Den skal ikke i nærheten av salta veier, det er i tilfelle det siste jeg gjør. Det lille den hadde av rust tok jeg i helga. Nå er den rustbehandla igjen og skal fraktes på biltralle til en kamerat der oppe. På Finsland er det saltfritt, men den skal likevel ikke ut av døra før påskeliljene og krokusen er ferdig blomstra, sier den bestemte 240-eieren.
- Volvoen blir fraktet opp på tralle, inntullet i laken. Der oppe venter, en på forhånd oppvarmet garasje, og slik skal den ha det gjennom vinteren. Han skal ikke fryse, sier 19-åringen.
- Det gjør den da heller ikke her?
Fyrer med ved
- Nei. Når det er kaldt fyrer jeg i ovnen. Jeg fyrer opp når jeg kommer hjem fra jobb, og det siste jeg gjør før jeg legger meg er å legge inn et godt lass, sier han.
Kilometerstanden må sjekkes, og når døra på førerplassen går opp fylles garasjen med heftige dufter fra et kjent papptre i ei snor.
- Det er skogfrisk og Persika (kinesisk frukt red.anm.), sier Fredrik.
- Men, Fredrik. Oppe i bakken her står en adskillig nyere Volvo i SUV-klassen. Den må stå ute?
- Det er ikke en Volvo. Det er en plastikkbil. Det du står ved siden av nå er bil, i skikkelig stål. Plastikk ruster ikke, det gjør stål, derfor står min under tak, oppvarmet, og av en eller en annen grunn godtar pappa dette.
- Hva er det med Volvo da?
- Jeg har fått det inn med morsmelken, og da er det ikke lett å bli kvitt. Det er jo bare å prøve. Denne har gått 293 500 kilometer og på siste EU-kontroll gikk den rett gjennom. På verkstedet sa de at dette var den eneste bilen i den alderen de hadde hatt som var i så bra stand, uten rust, feil eller mangler. Det er et sitat, fortsetter han.
- Den bruker 0,7-0,8 på langtur til Sverige, det med skvettlappene subbende nedi asfalten på grunn av fem i bilen og masse bagasje. Akkurat det gjør litt vondt, men er det rart jeg er stolt, sier han videre.
- Med en slik kjærlighet til et bilmerke regner jeg med at du svir av litt arbeid og penger på denne 240'en?

Artikkelen fortsetter under bildet.
Når været er kaldt er det siste Fredrik gjør før han legger seg å legge inn godt med ved i ovnen slik at Volvoen «ikke fryser». (Foto: Nicolai Prbebensen.

- To timer hver dag
- Penger vil jeg helst ikke snakke om, men jeg kan si såpass at jeg sparte konfirmasjonspengene til jeg fikk bil, og det går rundt to timer hver dag til vedlikehold av Volvoen, sier han.
Fredrik har fått mange bud på bilen og noen av budene har vært fristende. Men å selge er uaktuelt.
- Kommer ikke på tale. Jeg har kjøpt en erstatningsbil for vinteren, en Golf. Tyskeren får ruste litt, det skal ikke Volvoen bli utsatt for, slår Fredrik fast.
19-åringen også gjerne snakke litt om bilmiljøet i bygda.
Under NRKs sending om kommunereformen fra Tangvall tidligere i høst ble N247 kontaktet av beboere i området. De reagerte på «rånernes» bråk under sendingen og ved andre tilfeller.
- De skremmer
- Vi vil ikke ha disse rånerne her om kveldene og nettene. De skremmer oss når de er ute og kjører om nettene, og vi får ikke sove. Flere av oss er syke og trenger den hvile vi kan få, fortalte en beboer som ønsket å være anonym.
- På det meste er vi 70 stykker når vi er ute. Ja, vi er ute sent, men når vi får beskjed om at nok er nok, har vi et mobilt system hvor alle får beskjed om at nok er akkurat det. De aller fleste respekterer dette, men som over alt er det noen som ikke følger reglene. Vi er ikke enestående når det kommer til det, sier Fredrik.
- Kan ikke stå til ansvar for alle
- Jeg røyker ikke, drikker ikke og snuser ikke. Bil er min og mange andres lidenskap i livet nå, og da blir det slik at vi samles. De som ikke følger vanlig folkevett blir snakket til. Vi er ingen organisert klubb og kan ikke stå til ansvar for hvordan alle ungdommer i min alder oppfører seg. Jeg og mine venner tar hensyn, selv om vi blir kjeppjaget mer eller mindre uansett hvor vi kommer.
- Jeg tror det vi holder på med er sunnere enn mye av det andre som foregår der ute om kveldene og nettene, sier han.
Når det gjelder NRK-sendingen er ikke 19-åringen særlig imponert.
- Vi hadde ikke særlig lyst til dette og ble oppringt fra NRK mange ganger. Likevel tenkte vi Søgne først, men når denne «dama» kasta seg på panseret mitt ble jeg temmelig opprørt. Den saken likte jeg dårlig. Bildet av Søgne-ungdommen ble ikke riktig fremstilt i det innslaget.
- Ikke døm
- For fremmede ser dette sikkert litt rart ut, men ikke døm oss før du kjenner oss, avslutter han.
240'en står trygt og varmt i garasjen på Leireveien. Nå skal den i dvale på Finsland, sier eier Fredrik Repstad. (Foto: Nicolai Prebensen)
Powered by Labrador CMS