- Vi treffer på halvåret

Publisert

- Vi trenger minimum ti prøver av stokkene. Det er en mulighet for at huset i sin tid har blitt bygget på, så derfor tar jeg prøver på to forskjellige steder i dag, sier Christoffer Snaprud Christensen ved fylkeskonservatoren i Vest-Agder.
Over 20 boringer
Fredag formiddag foretok han i overkant av 20 boringer i veggene i bygdemuseet på Lunde. Prøvene skal til Nasjonalmuseet i København for å aldersbestemme stokkene i bygget.
- Vi kan datere stokkene ned til halvåret ut fra bredden på årringene. Når Nasjonalmuseet I København har undersøkt prøvene vil vi temmelig nøyaktig kunne aldersbestemme hvor gammelt dette bygget er, forteller Christensen.
Flytting
Han sier at fylkeskonservatoren gjør dette i forbindelse med den planlagte flyttingen av bygdemuseet.
Artikkelen fortsetter under bildet.
Prøvene fra stokkene i bygdemuseet sendes til Nasjonalmuseet i København. (Foto: Nicolai Prebensen).
- Vi vet at det er en prosess på gang, og at Søgne kommune har satt av en større sum til arbeidet. Når bygget er tatt ned, vil vi antageligvis ta flere prøver. Da kan vi bore i treverket uten å at det blir synlig når bygget reises igjen et sted på Søgne gamle prestegård. Det er i aller høyeste grad i vår interesse å få en så nøyaktig dato på treverket som mulig. Dette er et gammelt bygg, og jo mer informasjon vi kan få ut av bygget, jo bedre er det, avslutter Christensen.
I følge Christensen vil resultatet av undersøkelsene foreligge en gang i løpet av foråret 2018.
1780
Lokalhistoriker Jostein Andreassen (bildet) er ikke helt sikker på hvor gammelt bygget er, men har en formening.
- Det bygget tipper jeg er fra 1780-tallet. Treverket kan selvsagt være eldre og brukt tidligere, men jeg føler at jeg treffer sånn noenlunde med den tidfestingen, sier han.
Fakta:
NTNU - Vitenskapsmuseet skriver på sine hjemmesider om prosessen med datering av trestokker:
Selve prinsippet for dendrokronologi er å datere en årringserie av ukjent alder med en serie av kjent alder, såkalt cross-matching. Etter at en kronologi er konstruert basert på serien fra levende trær er det mulig å datere tømmer fra relativt unge tømmerhus ved å cross-matche serien av ukjent alder med serien av kjent alder.

Dersom serien som blir datert inneholder mange årringer, det vil si er et eldre materiale, vil den også kunne forlenge referanseserien. Det er utarbeidet slike furukronologier fra Norge om lag 1500 år tilbake og om lag 700 år for gran. Disse utgjør grunnlaget for datering ved hjelp av dendrokronologi.

Selve prøvetakingen kan være ressurskrevende. Helst bør det samles prøver fra ti ulike tømmerstokker for å få til en datering av en bygning. Er dette stokker som skal skiftes ut ved en restaurering, eller det er mulig å komme til på stokker i vindu- eller døråpninger, kan en skive skjæres fra endeflaten på stokken og årringene måles direkte på skiven. Alternativet er å benytte et spesialkonstruert bor som er hult inni, og bore ut blyanttykke prøver hvor årringene kan måles.
Christoffer Snaprud Christensen fra fylkeskonservatoren under arbeidet på bygdemuseet fredag formiddag. (Foto: Nicolai Prebensen)
Powered by Labrador CMS