Arkeologisk utgraving av E39-korridoren: - Som å åpne en portal til fortiden

- Der vi ser en svart flekk, sier Jo-Simon Frøshaug Stokke fra Oslo Kulturhistoriske museum en portal til fortiden.

Nå finkjemmer han og sju kolleger områder som blir en del av Nye Veiers prosjekt, på jakt etter kunnskap om menneskene som levde her for flere tusen år siden.

De arkeologiske undersøkelsene skjer som følge av at Nye Veier skal realisere planene for ny E39 firefelts vei fra Kristiansand til Sandnes. Undersøkelsene nå konsentreres rundt første utbyggingsstrekk, som utgjør kontrakt A, strekningen fra Grauthelleren i Kristiansand til Døle bru i Mandal kommune.

Det øverste jordlaget fjernes forsiktig. Først ved hjelp av gravemaskin, så manuelt for hånd med krafse og grusbrett. Når matjorda er skrelt forsiktig bort, så ligger grus og sandlag tilbake. Sporene som avtegner seg på grunnen avslører om det har vært menneskelig aktivitet. Og i området på Kleppland er sporene etter menneskeskapt aktivitet mange.

- Vi ser etter mønster i grunnen, blant annet svarte flekker og andre formasjoner. For å skaffe oss overblikk tar vi i bruk drone for å ta oversiktsbilde fra luften. Det er forholdsvis nytt, forklarer Jo-Simon Frøshaug Stokke som leder feltarbeidet.

Etter at det øverste laget med matjord er forsiktig fjernet ved hjelp av gravemaskin, så må feltarbeiderne fra Oslo kulturhistoriske museum fram med grafse og grusbrett for å fjerne resterende jord. Så kan arbeidet med kartlegging starte for alvor. Frøshaug Stokke forteller at man generelt har interesser i funn som er eldre enn 500 år. I områdene som skal undersøkes mener han det kan finnes spor etter menneskelig aktiviteter mye, mye lengre tilbake i tid enn det.

- Vi har forventninger om å finne spor fra jernalderen (vikingtiden) og tilbake til bronsealderen, altså rundt 3000 år siden, sier Jo-Simon, og legger til at man antar det har bodd folk i området også lenge før den tid.

Spesielt et jorde på Kleppland bærer preg av å være rikt på spor etter aktivitet fra gammel tid. Jordet ligger like nedenfor stedet som heter «Tinghaugen». Navnet er beskrivende for at her ble det avholdt ting i gammel tid, og at Kleppland har vært et maktsenter.

- Akkurat nå føles det litt som på julekvelden. Vi ser mange spor, men vet ikke hva som skjuler seg under, sier Frøshaug Stokke.

Under matjordlaget har det kommet en diger sirkel til syne. Midt i sirkelen ligger enda en oval avtegning.

- Vi er veldig spente på å finne ut mer om denne. Formasjonen er ikke typisk for langhus. Er det noe annet enn hus? Kan det være restene fra et fort? En innhengning? Eller en kjempesvær gravhaug som er borte nå?

Spørsmålene er mange fra feltarbeidslederen, og foreløpig er svarene få. Men dette mysterium regner Frøshaug Stokke å avdekke innen arbeidene er ferdigstilt.

- Det har begynt å dukke opp keramikkbiter her og der. Blant annet har vi funnet potteskår som er typisk for romertiden, cirka 2000 år siden. Men det meste regner vi med å finne dypere ned i sandlaget, sier feltarbeidslederen.

Selv om området regnes som en kunnskapsmessig gullgruve, så er det ikke ventet å finne mye, større gjenstander. Men skulle man avdekke gamle graver, så er muligheten større.

- Uansett så blir det noen spennende uker for arkeologiske teamene som er i sving i Søgne, sier han.

Prosjektet omfatter i alt ni automatisk fredede kulturminner: tre lokaliteter med hellere, fire lokaliteter med bosetningsspor, én fjernet gravhaug, et kokegropfelt og én steinalder-lokalitet.

Et av områdene som undersøkes ligger på Tangvall i Søgne: Gården Tangvall er omtalt i skriftlige kilder første gang i 1604 og hadde da bare ett tun og ett bruk. Gården har åpenbart en langt eldre historie, slik funn fra tidligere undersøkelser viser. Undersøkelsene som nå finansieres av Nye Veier vil kunne kaste nytt lys over denne gårdens historie.

Området Kleppland har vært befolket langt tilbake i tid. Man vet at Kleppland hadde eget tingsted. Man har dokumentasjon som beskriver stedet som tinglag/skipreide i «Mandal len». Tinglaget omfattet bygdene Søgne, Greipstad, Øvrebø, Finsland og Hægeland. Tingfunksjonen er dokumentet i 1427, men kan være langt eldre. Det er alminnelig antatt at skipreidene har opphav i vikingtid og var tuftet på eldre tingkretser. I følge tradisjon ble tinget holdt på Tinghaugen i oppholdsvær og i Tinghelleren når det regnet. I tillegg finnes navnet Tingsteinen på Monan i Fornminneparken der.

I forbindelse med tidligere arbeid med E39 har det vært utført flere arkeologiske undersøkelser på Kleppland og Monan med betydelige funn av bosetting fra jernalder, gravfelt og kokegropfelt. Kullprøver ble tatt ut og sendt til datering. Prøvene stammer fra tidsperioden 125-315 e. Kr. De aktuelle bosetningssporene fra førromersk og romersk jernalder er lokalisert omkring gamletunet på Kleppland. Det dreier seg dermed om et stort bosetningsområde med lang historie. Det kan se ut til at bebyggelsen fra eldre jernalder dekker et større område enn den senere kjente bebyggelsen. Dette er en meget viktig og sentral bebyggelse med høy prioritet og stort kunnskapspotensiale.

Men det finnes atskillig eldre bosetningsspor i området Kleppland. Dateringer viser aktivitet så langt tilbake som tiden 1500 år før Kristus. Heller på Volleberg og to på Kleppland samt steinalderlokalitet i Ospedalen skal undersøkes. Det er undersøkt få hellere på Sør- og Østlandet. En undersøkelse av denne lokaliteten vil kunne gi viktig informasjon om bruk og datering av helleren, samt utnytting og organisering av gårdsnær utmark i jernalder.

Delegasjonen fra Oslo Kulturhistoriske museum har satt av ti uker til feltarbeid og områder ved flere såkalte hellere blir undersøkt. Her er forventningene til økt kunnskap, da man vet lite om heller-folket og aktivitetene der på sør-østlandet.

Arkeologene skal vie en del oppmerksomhet mot to hellere som ligger i nærheten av bosetningsområdet på Kleppland/Tangvall med dateringer til jernalder. Flere teorier har vært lagt fram om hvem som brukte hellerne. Hellere er ofte brukt i flere faser og over lang tid, og har spor av flere ulike aktiviteter. I steinalder ble hellerne antagelig utnyttet av små fangstgrupper i sammenheng med jakt eller fangst. Fra bronsealder finner vi også spor etter husdyr i hellerne. Bruk av hellere i jernalder har både vært knyttet til praktiske formål slik som smiing og keramikkproduksjon, men rituell funksjon er også foreslått.

Funn av menneskebein i mange hellere støtter tolkningen av den religiøse funksjonen til hellere. Det er flere hellere har vært undersøkt i Norge, men få av disse ligger innenfor Kulturhistorisk museum sitt ansvarsområde. Dette har en naturlig topografisk forklaring, sett i forhold til f.eks. Vestlandet.

I 2013 ble det undersøkt en heller ved Lunde skole, Søgne kommune, bare noen få kilometer fra hellerne som nå undersøkes. Her ble det funnet aktivitetsspor fra en lang periode, helt tilbake til eldre jernalder, 6300 f.Kr. og helt til 550 e.Kr.

En registrert steinalderlokalitet Trysfjorden er også gjenstand for nærmere undersøkelser.

- Vi gravde innledningsvis ruter hver fjerde meter for å kartlegge spredningen av flint og eventuelt andre forhistoriske funn. Underveis i denne innledende undersøkelsen ble det klart at flaten tidligere hadde vært dyrket. Denne dyrkningen har ført til at steinalderboplassen/-ene er så forstyrret at undersøkelsen videre først og fremst vil bestå av å grave flere ruter i de mest funnrike områdene. Formålet med dette er å samle inn et representativt materiale fra lokaliteten, som kan fortelle oss mer om når den har vært i bruk. Foreløpig tyder funnmaterialet på at folk har oppholdt seg på stedet i slutten av eldre steinalder, ca. 6000-4000 f.Kr. 

- Likevel tyder strandlinjekurvene for området på at lokaliteten kan ha vært et attraktivt oppholdssted både tidligere og seinere i steinalderen. Vi er derfor spente på om vi kan finne spor etter flere opphold fra flere perioder, sier ser Jo-Simon Frøshaug Stokke fra Oslo Kulturhistoriske museum.

FAKTA

ARKEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER

• De første undersøkelsene i Norge hvor matjordlaget ble fjernet ved maskinell kraft ble gjennomført nær Kristiansand i starten av 1970-tallet. Ved hjelp av maskinell flateavdekking ble det påvist spor etter hus på Oddernes kirkegård.
• Metoden ble ikke benyttet igjen før på 1990-tallet, da nye undersøkinger tok til i Vest-Agder.
• Etter at metoden maskinell flateavdekking for alvor ble tatt i bruk på 1990-tallet har flere boplasser fra bronsealder/jernalder blitt avdekket i dyrket mark. De representerer rester etter gårdsanlegg/ huskonstruksjoner og/eller aktivitetsområde, og er i all hovedsak datert til bronsealder og jernalder.
• Boplassundersøkinger i Vest-Agder har en lang tradisjon.

Sist oppdatert 10.10.2017 klokken 17:02 av Nicolai Prebensen

Etter at det øverste laget med matjord er forsiktig fjernet ved hjelp av gravemaskin, så må feltarbeiderne fra Oslo kulturhistoriske museum fram med grafse og grusbrett for å fjerne resterende jord. Så kan arbeidet med kartlegging starte for alvor. (Foto: Nils Bernt Rinde.)