Innsendt
Naturvernforbundet i Vest-Agder har sendt merknader til høringsforslag om mål og forskrift, jakt og fangst av bever til Søgne kommune. (Foto: Naturfotograf Arve Henriksen.)

Merknader til forvaltning av bever

  Nicolai Prebensen
  28. sept. 2017
  10:40
Naturvernforbundet har mottatt forslag til mål og forskrift om jakt og fangst av bever fra en rekke kommuner på Agder. Vi har ikke gode nok forutsetning for å gi innspill til årlig felling av bever i kommunene, men vil gi mer prinsipielle merknader som vi håper vil bli innarbeidet i kommunenes regelverk.

Bever er en karakterart for Agder, og landsdelens geografi og vegetasjon med vann, tjern, særlig mange mindre vassdrag og lauvskog  er naturlige, gode forutsetninger som gir beveren optimale livsvilkår. 

Bever har  i særlig grad tiltrukket seg vår interesse opp gjennom tidene på grunn av dens byggverk og anlegg, og har vært tillagt både intelliggens og nærmest overnaturlige egenskaper. Forskning har øket vår kunnskap om arten, men fremdeles er det mye vi ikke vet, særlig om beverens sosiale liv og familiestruktur.

Den har et liv som preges av sterke sosiale strukturer og lever i familiegrupper, noe som nok også er grunn til spesiell interesse fra oss mennesker. Og vi ser tydelige spor etter dens levesett med felling av trær, flisansamlinger, kanaler for transport av trevirke, hytter og damanlegg. Bever er derfor en art som har stor betydning opplevelsesmessig og i pedagogisk sammenheng. Spor etter dens aktiviteter er godt synlige og kan ofte påtreffes i folks nærmiljø. Det bør derfor vurderes å stryke dens tilstedeværelse og mulighet for utbredelse til nye områder da arten har særlig stor opplevelsesmessig og pedgogisk verdi, og er en nøkkelart i økologisk sammenheng.

Artsforvaltnig, naturmangfoldlovens § 16
Naturvernforbundet vil i denne forbindelse vise til naturmangfoldlovens § 16 ( artsforvaltning) der nettopp artens betydning for rekreasjon og artens funksjon i økosystemet skal legges til grunn. Med rekresjonsverdi menes her den fornybare naturopplevelsen og ikke jakt. Vi ber derfor om at beverens funksjon og opplevelsesverdi tillegges stor vekt for det årlige uttaket i kommunen slik ovenfornevnte lov forutsetter.

"Skadefelling”, landskapspleier
Naturvernforbundet misliker begrepet, skade i denne sammenhengen. Vi mener tvert imot at tilstedeværelse av bever bidrar til en artsrikdom som bør betraktes som positivt. Arten påvirker økosystemet både på land og i vann ved å nyskape våtmark. Den er en nøkkelart fordi dens endringer i skoglandskapet har stor betydning for mange andre dyrearter. Den bringer med seg raske og omfattende forandringer ved dannelse av våtmark i form av åpne og stillestående dammer. Etter noen tid vil slike dammer forlates og de omdannes til rike og frodige enger etter at demningene ikke lenger vedlikeholdes og vannet tappes ut. Beveren blir ofte møtt av oss mennesker med liten forståelse for dens eksistens og dens viktige økologiske rolle. Dette skjer når lokale myndigheter er lite tilbakeholden med å tillate skadefelling og fjerning av beverdammer ofte med bruk av gravemaskiner. Når beveren etablerer seg i et nytt område, er det ofte preget av dreneringstiltak og vassdragsreguleringer en biotop beveren søker å endre gjennom sin virksomhet da menneskets inngrep har forringet beverens livsmuligheter. 

Naturvernforbundet ber kommunen ikke legge til grunn et årlig måltall for "skadefelling”.Vi mener kommunen må gi den enkelte søknad en faglig begunnet behandling noe et måltall kan bidra til å sette til side.

Vårjakt
Våren er en tid da nytt liv skal se dagens lys. Ubeskyttet og sårbart liv skal fødes, vokse opp og berike oss. Naturen skal da ha ro. Vi skal ikke ødelegge eller forstyrre hi og reder og våre aktiviteter skal derfor ta hensyn til dette. Det er derfor et grunnleggende prinsipp i naturforvaltning at jakt ikke skal forekomme på våren. Ingen, tror vi, vil  ta til ordet for jakt på elg, rådyr og hjort på våren. Yngeltidsfredning er grunnleggende i vår viltforvaltnig. I viltloven § 3 og  i St.prop 54 (1992-93) er yngeltidsprinsippet behørlig nedfelt og understreket. Vi vil også her ta med  lov om dyrevelferd: § 14 – forbudt mot å hensette dyr i hjelpesløs tilstand.

Beverens parringstid er vanligvis i januar med en drektighetstid på 3- 4 måneder. Det betyr at bever kan føde unger i slutten april / begynnelsen av mai. Allerede etter et par uker begynner hannen å trekke inn mat i hytta til ungene som supplement til at ungene selvfølgerlig dier mora. Bever har altså en sterk familiestruktur der også hanndyret helt i begynnelsen av ungenes liv da har en avgjørende rolle.

Ved forrige jakttidshøring i 2012 med tilbakemelding til Direktoratet for naturforvaltning som Miljødirektoratet da het, gjorde plan- og miljøutvalget i Søgne kommune vedtak om ikke å tillate vårjakt på bever etter 01.02. etter faglig innstilling fra kommunens miljøvernleder. 

Naturvernforbundet ber kommunen stoppe jakt på bever fra 01.01.  Vårjakt  fram til 01.05. slik Miljødirektoratet har gitt anledning til, tross sterke protester nå ved siste jakttidshøring (2017),er uetisk og opprørende. Det strider, etter vår oppfatning, mot folks anstendighet og hva som er allmenne etiske prinsipper i landet vårt. Vårjakt på bever kan føre til at høygravide bever drepes, at mordyr drepes med nyfødte unger i hytta eller at fardyr drepes med tap av den oppgaven fardyret har i familiegruppa. 

Vi vil her også vise til naturmangfoldlovens § 8. Det foreligger, etter vår oppfatning, ikke god nok kunnskap om den virkningen vårjakt har på beverens familie- og sosiale struktur, og derfor skal § 9 i samme lov komme til anvendelse.

Naturvernforbundet i Vest-Agder
Postboks 718
4666 Kristiansand

Arvid Andersen og Peder Johan Pedersen, nestleder og leder





Annonse

Publiseringsløsning levert av UENO      Om personvern på www.n247.no